Slipp meg ut!
Den brysomme mannen er litt vanskelig å beskrive. Mystikk ligger i luften der vi følger en mann som ikke orker å være i en steril og følelsesløs by. En sprekk i en vegg kan forandre livet hans, men vil han noensinne komme seg igjennom veggen?
Den brysomme mannen er visuelt en pen film, og den har solid filmmusikk. Jeg likte godt de første tyve minuttene. Da oser det mystikk, og det føltes ut som en thriller. Underveis blir det litt komedie og drama, men det er mystikken som preger Den brysomme mannen. Filmen er velspilt, og den klarer å skape mye av tomheten og kulden som vi finner blant menneskene i Norge. For mange er det ikke et hyggelig samfunn vi lever i.
For min del ble Den brysomme mannen for tørr. Selv om Trond Fausa bærer hele filmen på sine skuldre på glimrende vis, ble jeg aldri engasjert. Kanskje mye grunnen er at man ikke vil bli påmint om dette kalde samfunnet, man kan bare gå ut døren så er man der.
Den brysomme mannen er en viktig film med et budskap, men jeg var nok mer ute etter å bli mer underholdt når jeg satt på filmen, så jeg ble en smule skuffet. Manuset er vel et av de beste og mest interessante manusene som har blitt skrevet her i Norge, det er jeg ikke i tvil om. Men filmen er for virkelighetsnær på en kald måte som gjorde at jeg skjøv den litt vekk.
