Møt privatdetektiv Robert Bogerud.
Bilde: 2.35:1
Lyd: Norsk DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk
Møt privatdetektiv Robert Bogerud. Han er ikke som andre privatdetektiver, han har ikke hatt en eneste klient, for potensielle klienter snur ryggen til hver gang de møter ham. Hvorfor? Jo, fordi han har Downs syndrom. Men plutselig en dag så dukker det opp en eldre kvinne på hans kontor. Hun leter etter sin ektemann som har forsvunnet, og privatdetektiv Robert Bogerud får sitt første oppdrag.
Det er bare positivt at det kommer filmer som Detektiv Downs. Det er mye som er tabubelagt, og filmer som Detektiv Downs gjør at man kanskje ser litt annerledes på mennesker som f.eks. har Downs syndrom. De er mennesker de også, og jeg må gi ros til Svein André Hofsø Myhre som spiller privatdetektiven. Han er veldig god i rollen, og han får til den mørkere humoren som stadig dukker opp i forskjellige situasjoner.
Selve filmen er grei nok, den underholder, men den har noen større problemer. Det største problemet er selve manuset som er ganske svakt. Det som fungerer best er den mørke humoren. Men så kommer det noen partier med litt spenning og dårlig dramaturgi, og da forsvinner også gnisten. Den dårlige dramaturgien er til å gråte av, vi trenger ikke noe slikt i en film som dette.
Det filmen skulle ha satset mest på var den mørkere humoren og bisarre situasjoner. Det fungerer ikke med mørkere toner og litt dårlig familiedrama i et univers som dette da karakterene er dårlig skrevet. De har jo ikke snev av dybde.
Jeg lo godt fire ganger, men å bruke ordet mongo for mange ganger føltes bare galt ut. Det var ikke morsomt i det hele tatt. Og hvorfor var politifolkene så stygge mot en person som har Downs syndrom? Greit man skal hate dem, men ærlig talt, de var jo en mobb som mobbet en utbrent far som har en sønn med Downs syndrom. Samtidig er de frekke i kjeften når sønnen dukker opp også. Herregud, ikke alt fungerer like godt her.
Et annet stort problem er som vanlig kan man si, de norske skuespillerne og den kunstige dialogen de fører. Dette her har jeg nevnte i tidligere anmeldelser når gjelder norsk film, jeg hadde trodd at vi var ferdige med disse problemene generelt sett, men stadig dukker problemet opp igjen. Det føltes ut som om jeg så et fjernsynsteater fra forrige århundre, jeg skjønner bare ikke hvorfor man skal ha dette problemet i en tid der norsk film har tatt store steg i riktig retning.
Detektiv Downs er en ujevn film, men den blir reddet av en strålende Svein André Hofsø Myhre som spiller den sjarmerende privatdetektiven. Jeg så et større potensiale her som aldri ble utnyttet nok. Her kunne man ha laget en norsk versjon av den herlige Kiss Kiss Bang Bang. Uansett er dette en film verdt å se da den skiller seg ut i mengden, det gjelder ikke bare for norske filmer, men for internasjonale filmer også. Det er positivt at man forsøker noe nytt, det skal regissør Bård Breien ha ros for.
Bilde: 7/10 Lyd: 7/10 Ekstramateriell: 4/10
I dagslys er veldig bildet klart og skarpt. Men nå er dette en noir-film, det betyr selvsagt at mesteparten av handlingen finner sted på kveldstid. Dessverre blir bildekvaliteten betraktelig dårligere jo mørkere det blir. Sortnivået er ganske dårlig, bildet blir veldig mykt og fargene ser ikke så bra ut i mørkere partier.
Dialogen er veldig lav, jeg blir overrasket over hvor lav den var. Samtidig er det svært lite aktivitet i sidehøyttalerne, jeg forventet et livligere lydspor enn dette.
Ekstramateriell:
Kommentatorspor med regissør Bård Breien
Bakomfilm (10 minutter)
Trailer