Fuck! Fuck! Fuck!
Alt lå til rette for at Detroit Metal City skulle bli en morsom opplevelse med den bolleklipte jævelen Soichi Negishi. Han liker svensk popmusikk og mote, men ender opp som vokalist i et death metal band.
Nå er det ikke mange dager siden jeg så animeserien som hittil er på 12 episoder. Spillefilmen følger animeserien nesten til punkt og prikke, men spillefilmen tar seg friheter på slutten og i tillegg erstatter to homoerotiske typer med to hunder. Og hvor i helvete er grisegutt? Halve konsertopplevelsen er jo den underdanige tjukkasen!
Det er flere viktige rollefigurer og morsomme episoder som mangler i denne barnevennlige spillefilmen. Animeserien er til tider vulgær og byr på noen kvalmende scener. Det er disse scenene som setter prikken over i-en. Jokking, såkalte voldtektsforsøk og annet snadder er ikke tatt med i denne spillefilmen, da er det nesten ikke noe poeng å lage filmen. Jeg vet ikke hvilke kriterier man følger for å bestemme aldersgrenser i Japan. Jeg vet hvilke kriterier man følger i USA for å bestemme aldersgrenser, og dessverre er Detroit Metal City en PG-13 film hvis man bruker skalaen fra USA.
Animeepisodene er korte, rundt 13 minutter pr. episode. Når spillefilmen følger nesten animeserien til punkt og prikke, er mangel på karakterdybde og en bedre historie mangelvare. Det er kaotisk, faktisk mer kaotisk enn animeserien. Det er for mange småhistorier i Detroit Metal City som er over på et lite øyeblikk. Man får ikke et skikkelig svar og tilfredsstillende avslutninger på mange av de korte episodene, og en hovedhistorie som engasjerer mangler. Det fungerte fint i animeserien, ikke i en spillefilm.
Ken’ichi Matsuyama som spiller den bolleklipte penishodet Soichi Negishi, er en eminent karakterskuespiller. Karen er best kjent som L i Death Note-filmene. Han klarer fint å spille to personligheter, kanskje litt pinglete fysikk når han er demonen Johannes Krauser II. De andre skuespillerne glemmer man lett, de er ikke mye å skryte av. Til deres forsvar får de heller ikke mye å spille på. Gene Simmons fra Kiss har en gjesteopptreden som Jack II Dark, kongen av death metal. Problemet er at det låter ikke mye death metal det Gene Simmons synger og spiller, det høres ut som vanlig rock.
En film som fungerer bedre for de som ikke har sett animeserien eller lest mangaserien. De groveste scenene finner man dessverre ikke i spillefilmen.
