You must consider that one of these people might be the Devil.
Til glede for de fleste har M. Night Shyamalan kun skrevet historien til Devil, regien har han overlatt til en annen. Historien er enkel. En heis stopper, en gruppe mennesker blir sittende fast mens de venter på hjelp, men djevelen har bestemt seg for å leke med dem. Han er mannen med planen.
Med en spilletid på kun rundt 75 minutter, er det aldri noe dødtid i Devil. Stemningen i heisen er til å ta og føle på. Det er intenst hver gang lyset begynner å flikre, hvem har tatt kvelden når lyset blir slått på igjen? Dette er en enkel formel som fungerer. Det som er litt ødeleggende er skuespillerne som ikke har blitt plukket fra øverste hylle. De er ikke elendige, men de imponerer heller ikke.
Djevelen driver et spill, og slutten ble ikke tilfredsstillende etter min mening. I skrekkfilmer pleier man nesten alltid å få to slutter. Den vanlige der man tror alt er greit, før det smeller igjen og rulleteksten dukker opp. Irriterende kan det så være, men jeg savnet den klisjeen, uten en mørk slutt fungerte ikke Devil likte godt. Stemningen og dialogen tyder på at alt vil gå til helvete, da forlanger jeg også en mørk slutt, det fikk jeg ikke her.
Devil er en film jeg ser kun en gang, mer er det ikke å hente her.
