Nok en seriemorder.
Den fjerde sesongen er klart den mest energiske der Dexter møter en mesterhjerne spilt av John Lithgow. Sistnevnte er alltid strålende som skurk, han er like god som Christopher Walken når det gjelder å spille gal og ond.
Jeg blir mer og mer kvalm av kona til Dexter. Rita er helt ubrukelig, hun syter og klager med sin kvalme musestemme, jeg ønsket henne død i denne sesongen, bare dø eller forsvinn Rita! Scenene med kjernefamilien gjør meg også uvel, det blir så unaturlig der hurpa Rita stønner når hun er glad eller sint, alt er så kos med familien, det blir rett og slett for mye.
Slutten likte jeg, men emosjonell ble den ikke. Den ble kanskje i ettertid litt for brutal, men med Dexter følger det med død og fordervelse, så noe annet kunne man ikke vente. En ting er sikkert, Dexter er en superhelt. Politiet er udugelige, og serien etterlater store hull, men det gjør ikke noe da serien aldri tar seg selv seriøst. Det er sort humor og absurde situasjoner som styrer skipet, og til nå har serien vært stabil.
