You’d be surprised what you’ll do, when the Lamia comes for you.
Her kan du lese min gamle anmeldelse av Drag Me to Hell (2009)
Jeg satt mer pris på Drag Me to Hell etter dette gjensynet. Alison Loham er en god skuespiller, og jeg aksepterte hennes uskyldige rolletolkning mer nå, for jeg vet hva som bor i henne. Men hun er ikke en skuespiller som passer helt inn i disse omgivelsene. Hun er så pen og uskyldig, hun mangler mer energi og faenskap.
Drag Me to Hell forsøker aldri å være direkte skummel. Den er lystig og morsom, Sam Raimi leker seg med sjangeren, det oppdaget jeg nå. Det er mye galskap og lite spenning, så jeg satt mye mer pris på filmens mål, det er kun å underholde. Drag Me to Hell gir yngre seere en annerledes filmopplevelse. Vi eldre kan hygge oss med at Sam Raimi gir oss en grøsserkomedie som det lages for få av. Kinopublikumet liker merkelig nok ikke grøsserkomedier, de vil enten ha en ren grøsser, eller en ren komediefilm.
Jeg gleder meg til å se filmen igjen nå. Jeg tror den kan nå en 8 på min karakterskala, for selv om historien og karakterdybden er fraværende, er dette en leken hyllest til grøssersjangeren. Det er galskap på høyt nivå, og jeg får bare akseptere at dette var en film som aldri forsøkte å være skummel.
