In this world, Alex, you’re nothing. And me, I’m God.
I 1984 kom det to filmer som handlet om at hvis du dør i drømmen din, dør du også i virkeligheten. Ene filmen het Dreamscape, den andre og klart den beste og viktigste het A Nightmare on Elm Street. Jeg husker ikke helt hvem som kom først, men jeg mener å ha hørt en plass at Dreamscape var først ute med ideen om at hvis du dør i drømmen, dør du i virkeligheten. Men igjen er ikke dette en ny ide har jeg lest, det var noen Twilight Zone-episoder på 60-tallet som hadde samme handling. Mot slutten av Dreamscape ser man tydelig at Tommy ligner veldig på Freddy Krueger, eller at Freddy Krueger ligner veldig mye på Tommy.
Dreamscape er ikke en god film. Jeg har nesten lyst til å gi filmen bunnkarakter da filmmusikken er noe av det mest jævlige jeg noensinne har hørt. Heismusikk låter jo kanonbra sammenlignet med filmmusikken i Dreamscape. Det er helt ubeskrivelig dårlig, hør jævelskapet selv!
Historien er rotete og idiotisk, det samme er de tynne rollefigurene som har null karakterdybde. Effektene er dårlige, selv til å være en film fra 80-tallet. Spenning finner man ikke, det føles og er en amatørproduksjon som ikke gjør mye riktig.
Se heller A Nightmare on Elm Street, for Dreamscape er ikke en god film. Den er interessant på papiret hvis man er ute etter noe som ligner på A Nightmare on Elm Street, men utførelsen er dessverre til å felle en tåre av.
