Den farlige turen over havet.
Bilde: 1.78:1, 2.20:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1
Slagne, britiske soldater i Frankrike forsøker å flykte fra tyskerne under den andre verdenskrig. De befinner seg ved havet der farer truer når de forsøker å komme seg over havet til Storbritannia igjen.
Dunkirk er regissert av Christopher Nolan, og i hovedrollene finner vi blant annet Mark Rylance, Tom Hardy, Jack Lowden og en hel haug med skuespillere jeg aldri har hørt om.
Med Dunkirk har Christopher Nolan laget en type krigsfilm som ikke føles særlig stor ut i omfang. Karakterene befinner seg for det meste på samme områder, så dette føles ikke ut som en vanlig krigsfilm der karakterene vi følger reiser over større områder.
Vi følger utvalgte karakterer på land, til havs og i luftrommet. Det er lite dialog, og karakterene lærer man aldri å kjenne. Det eneste man forstår er at de er utmattet og enkelte er svært redde. De er strandet i Frankrike ved havet, og nå ønsker de å komme seg over til Storbritannia igjen, men det er ikke lett når tyskerne truer båter og skip fra luftrommet.
Det Christopher Nolan satser på i Dunkirk er å skape en spennende atmosfære der han bruker musikk og vakre bilder som hjelpemidler. Filmmusikken står etter det jeg kan huske aldri stille, filmmusikken fungerer som et hjerte som slår og når en fare nærmer seg så kan man på måte å høre at hjerterytmen øker i filmmusikken.
Det jeg savnet mest var egentlig å bry meg om karakterene. Man ønsker at enkelte av dem skal overleve, spesielt skuespillere man kjenner fra før, som for eksempel Tom Hardy. Men jeg må ærlig innrømme at jeg fikk problemer med å bry meg om hvem som ville dø eller overleve da man aldri lærer karakterene å kjenne utenom krigens hendelser som har ødelagt sinnet til flere av dem. Disse kan man bryr seg om, men det er veldig mange anonyme karakterer her som jeg ikke klarte å bry meg om.
Som jeg sa i starten av anmeldelsen så er ikke dette en stor krigsfilm i omfang. Man får aldri se store slag, her er det kortere øyeblikk som blir ganske intense og man føler at man ser noe nytt når det gjelder moderne krigsfilmer. Her holder man mye tilbake, noe som gjør at Dunkirk absolutt er verdt å se hvis man er lei av store slagscener.
Bilde: 10/10 Lyd: 10/10 Ekstramateriell: 6/10
Bildet er klart med gode farger. Sortnivået er dypt og sort, og bildet er ganske skarpt.
Som vanlig leverer Christoper Nolan varene når det gjelder lyden. Han er kjent for å ha en mer aggressiv stil når det gjelder filmens lydspor, og han skuffer ikke med Dunkirk. Det er skikkelig krutt i dette lydsporet der dialogen er klar og tydelig, og man føler uro når man hører et hvinende fly som nærmer seg våre slitne helter.
Ekstramateriell:
Creation (22 minutter)
Land (17 minutter)
Air (19 minutter)
Sea (37 minutter)
Conclusion (15 minutter)
Coast Guard Promo (2 minutter)