Han ville bare hjem.
Bilde: 1.85:1
Lyd: DTS-HD Master Audio 7.1
Undertekst: Norsk
Ekstramateriell: All-new Steven Spielberg & E.T. Interview, The E.T. Journals, shot by Academy Award-winning cinematographer John Toll, A Look Back, The E.T. Reunion, The Evolution and Creation of E.T., The Music of E.T.: A Discussion with John Williams, The 20th Anniversary Premiere, Two deleted scenes from the film´s 2002 version, Designs, photographs, and marketing elements, Marketing E.T. feature
Unge Elliott får en ny venn som er litt forvirret. Han er etterlatt på Jorden, og han vil gjerne hjem igjen. Men tiden er knapp da den utenomjordiske skapningen blir syk, og myndighetene vil gjerne fange den utenomjordiske skapningen.
E.T. the Extra-Terrestrial har jeg kun sett en eneste gang, og det var på kino når jeg var svært ung. Faktisk så ble jeg skuffet, jeg syntes det var mye mer interessant å se Asterix og selvsagt
ninjafilmer på den tiden. Jeg følte ikke magien i kinosalen når jeg så E.T. the Extra-Terrestrial, herregud, for en idiot jeg var!
Det jeg ikke likte med filmen når jeg var yngre var at jeg syntes den var for mørk når jeg så den. Faktisk så synes jeg det samme nå, det er selvsagt filmmagi her, men filmen er ganske dyster og mørk når myndighetene kommer inn i bildet og E.T. blir syk. Allerede i starten av filmen så fikk jeg følelsen av å se en mørk grøsserfilm. Det er mørkt, og filmmusikken er ikke akkurat lystig. Visuelt sett er selvsagt E.T. the Extra-Terrestrial nydelig og se på. Og filmmusikken forteller oss sinnsstemningen til karakterene i filmen. Dette er klassisk John Williams og Steven Spielberg.
E.T. er selvsagt et filmikon som vil alltid bli husket. Utseende er jo helt genialt, alle synes vel at en skilpadde ser hyggelig ut. Det som for meg er et stort problem er at jeg ikke føler det jeg burde føle når det gjelder forholdet mellom E.T. og Elliott. Jeg skjønner selvsagt poenget med filmen der familien sliter etter at mor og far har skilt seg, og at E.T. bringer dem sammen igjen. Hadde E.T. blitt byttet ut med en hund, så hadde jeg garantert snufset litt. Men når koblingspunktet i filmen er en utenomjordisk skapning, så får jeg problemer når Elliott tror at han har med et kjæledyr å gjøre.
E.T. the Extra-Terrestrial er en ganske unik film som er ganske mørk og dyster. Jeg tror ikke noen hadde tatt sjansen på å lage en tilsvarende film nå om dagen i Hollywood. Den forsøker ikke å være så morsom, den spiller på mørkere drama om samlivsbrudd uten at den lykkes på det punktet etter min mening. Manuset er veldig enkelt, emosjonelt føler jeg ikke den nødvendige koblingen til karakterene i filmen da de egentlig ikke har mye personlighet. Men reisen fra A til B er filmmagi, og den som redder reisen og filmen er vår venn skilpadden fra verdensrommet. Men jeg blir ikke rørt av forholdet mellom E.T. og Elliott, jeg blir rørt av å se vår venn forsøke å komme hjem igjen.
Bilde: 8/10 Lyd: 8/10 Ekstramateriell: 9/10
Bildet er restaurert, og en skal være fornøyd med resultatet. Veldig mye av handlingen finner sted innendørs, og lysforholdene gjør det vanskelig til at bildet kan bli perfekt. Det er veldig mørkt innendørs med farger som gjør ting vanskelig med å oppnå perfekt bildekvalitet, og med ujevn belysning så sier det seg selv at bildekvaliteten vil bli ujevn. Scenene rundt middagsbordet viser hvor bra bildekvaliteten er med riktig belysning, da er bildet veldig naturlig og skarpt med fantastiske farger. Utendørs så er bildet for det meste skarpt, men fargene er litt matte, spesielt rødfargen. Ikke forvent et superskarpt bilde, bildet er for det meste mykt.
Dialogen er klar og tydelig, og det er filmmusikken som dominerer lydbildet nesten hele tiden. Filmmusikken er klar, og i visse scener så fyller den forsiktig opp rommet på en behagelig måte.
Ekstramaterialet er virkelig imponerende. Her er det flere timer med mye ekstramateriale som fans av filmen kan kose seg med som selvsagt serverer oss det meste som er verdt å vite om produksjonen.