He wants more than he has. I want precisely what he already has.
Bilde: 2.40:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1
En journalist for Rolling Stone Magazine intervjuer forfatteren David Foster Wallace i fem dager. David Foster Wallace har akkurat lansert sin nye roman, Infinite Jest, som har fått kjempegode kritikker. Men som mange andre talentfulle personer er han en plaget mann.
The End of the Tour var en vanskelig film for undertegnede å se. Jeg har aldri hørt om forfatteren David Foster Wallace, men jeg så at filmen hadde fått gode kritikker så jeg ville gi den en sjanse.
Filmen er regissert av James Ponsoldt (Smashed, The Spectacular Now), og i hovedrollene finner vi Jesse Eiseneberg og Jason Segel. Begge to leverer gode rolletolkninger, men jeg har fremdeles behov for å gi Jesse Eisenberg flere harde knyttnever i ansiktet. Jeg liker virkelig ikke denne endimensjonale skuespilleren, men han kler rollen han spiller her.
Det er ikke at The End of the Tour er en dårlig film, for personer som har kjennskap til forfatteren og dette intervjuet, så kan jeg se for meg at filmen er interessant og god. Men for utenforstående som undertegnede er filmen litt vanskelig å komme inn i.
Det blir for det meste dialog mellom journalisten og forfatteren. Forfatteren sier mye rart noen ganger, og det tok ikke mange minuttene før jeg ønsket at han skulle bare holde kjeft og ikke si noe mer for alt han sa fant jeg ikke interessant. Jeg vet, det er mitt problem, men jeg hadde et lite håp om at dette kanskje kunne være en litt publikumsvennlig biografifilm som de fleste er vant med. Men The End of the Tour er ikke en slik film, jeg likte virkelig ikke David Foster Wallace, for en slitsom type!
Underveis ser vi at journalisten og den slitne forfatteren får god kontakt, men det oppstår også litt gnisninger mellom dem når de er sammen med to kvinner, som ikke er så pene. Journalisten ser opp til David Foster Wallace som forfatter, men han blir underveis skuffet når han møter en helt som ikke er perfekt.
Forfatteren sliter med mentale problemer, mens journalisten ser opp til ham, men han har også en jobb å gjøre. Det er det mest interessant i hele filmen, det å se forholdet mellom journalisten og forfatteren. Men alt pratet som spesielt forfatteren står for fikk meg nesten til å sovne, hold kjeft mann, jeg bryr meg ikke om dine følelser! Stell deg litt, du ligner på en sliten Jason Segel!
Bilde: 9/10 Lyd: 8/10 Ekstramateriell: 2/10
Bildet er klart, ikke så skarpt og fargene er varme. Sortnivået er meget bra.
Dialogen er klar og tydelig. Det skjer ikke mye spennende på lydsiden siden dette er en dialogtung film. Det blir litt mer trykk når det blir spilt musikk.
Ekstramateriell:
Deleted scenes (12 minutter)