Remember this. I am prepared to fight. For eternity.
Bilde: 2.40:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 7.1
Undertekst: Norsk
Moses må redde israelittene fra de slemme egypterne.
Selv om religion ikke er noe som interesserer meg, så har vel de fleste hørt om denne Moses og hva han gjorde for å fri de slavene fra de slemme egypterne. Her finner vi selveste Christian Bale som Moses, og som Ramses finner vi en sminket Joel Edgerton. Han er bare ekkel i Exodus: Gods and Kings. Sutrekoppen fra Breaking Bad, Aaron Paul, har også en mindre rolle, men han får ikke mye å jobbe med.
Jeg satt med blandede følelser når jeg skulle se Exodus: Gods and Kings. Grunnen til det er at Ridley Scott har hatt en svak formkurve, og han har aldri vært den beste emosjonelle regissøren. Og når han lager filmer som har en spilletid på 150 minutter, da skal man trå varsomt. Mannen har ikke helt kontakt med følseslivet lenger kan det virke som.
Exodus: Gods and Kings er en film som ser nydelig ut, dataeffektene er strålende og vi får se noen fantastiske vakre scener. Men hva hjelper vel det når karakterene ikke har noe særlig personlighet, og filmen er rett og slett følelsesløs. Det var nettopp det jeg var redd for, jeg følte ikke noe som helst under denne skjeggete og skitne reisen. Og karakterene har jo ikke noe særlig dybde i det hele tatt, hadde man skrelt av huden så hadde man ikke funnet noe under.
Det beste med hele filmen er når egypterne blir rammet av ti plager. Da får vi se noen ekle sekvenser, og det tar jo helt av mot slutten. Dataeffektene er topp under disse sekvensene, men jeg følte ikke noe empati for egypterne. Ikke alle av disse er dårlige mennesker, mange sivile liv går tapt, men filmen klarer ikke, rettere sagt, gidder ikke å bruke tid på uskyldige mennesker som blir rammet av disse plagene. Det er egypterne som får svi, man kunne i det minste ha brukt tid på noen gode mennesker blant egypterne som man som seer kan bry seg om.
Exodus: Gods and Kings er en stor skuffelse, den er lang, karakterene er hule og filmen er følelsesløs. Hva var egentlig poenget med å lage filmen? Å vise hvor bra dataeffekter man kan lage? De er topp, filmen er nydelig å se på, men Ridley Scott, den mannen skjønner ikke lenger hvor viktig betydningen av følelser er i en film. Det er så kaldt, han trodde vel det holdt med noen pappfigurer av karakterer der den ene part er uskyldige, mens den andre parten er slemme, og bare slemme, med unntak av Moses.
Bilde: 10/10 Lyd: 10/10 Ekstramateriell: 4/10
Bildekvaliteten er selvsagt topp. Bildet er klart, skarpt, litt mørkt og kjølig.
Dialogen er klar og tydelig. Lydsporet skuffer ikke, filmen byr på et herlig 7.1-spor som fyller opp rommet med herlige detaljer. Lydsporet er bredt og luftig, dette er topp!
Ekstramateriell:
The Exodus Historical Guide
Deleted and Extended Scenes (15 minutter)
Commentary by Ridley Scott and Jeffrey Caine
5/10 er generøst synes jeg, dette var dessverre 2,5/10. Det hjelper så lite med nydelige effekter når de ikke forteller en historie annet enn noe som minner om en dårlig tegneserie. Gode skuespillere hjelper ikke når de ikke har noe å jobbe med. Dette er den svakeste filmen til Bale. Det er merkelig å se en så talentfull og hardtarbeidende skuespiller så flat. Jeg tror han må ha vært frustrert og demotivert for å levere en slik middelmådig prestasjon. Både denne og Noah er elendige filmer som våger lite og tydeligvis er spesiallaget for det etterhvert så tanketomme Amerikanske publikumet.
Noah synes jeg var grei underholdning, Exodus var tom. 5/10 synes jeg var passende, for jeg har sett ekstremt mye film de tre siste månedene, og mye av det har vært ræva. Så ille var ikke Exodus da etter at jeg har blitt overkjørt av mye rart, og audiovisuelt var Exodus nydelig. Nå er jeg lyd og bildeinteressert, og det kan jekke noen ganger opp dårligere filmer høyere opp på karakterskalaen.
Enig at dette må være den svakeste rolletolkningen til Bale etter at han fikk sitt skikkelige gjennombrudd i American Psycho. Ridley Scott er nok ikke den beste mannen til å veilede skuespillerne om dagen når det gjelder emosjonelle øyeblikk, han er mer opptatt av det visuelle. Han har glemt i det siste å skape interessante karakterer. Exodus var for meg på samme nivå som Robin Hood (2010), flatt og livløst.