Have you ever noticed the number of things dad is capable of expressing just with the word “fuck”?
Bilde: 2.35:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk
En tidligere mafiafamilie som er under vitnebeskyttelse havner stadig i trøbbel. Nå er de i en liten by i Frankrike, det setter de ikke særlig pris på siden de må leve sammen med ekle, fisefine franskmenn. Men de blir aldri helt trygge, for mafiaen er ute etter hevn etter at faren i familien tystet på en annen mektig person i mafiaen.
The Family er regissert av Luc Besson som ikke har laget en god film på mange år. The Family er en grei underholdningsfilm som blander sjangere. Filmen er for det meste lystig og litt brutal når familien vi følger er svært hårsåre. De er veldig karikerte, den eneste som ikke virker helt gal er datteren, resten av gjengen er helt ødelagte når det gjelder følelseslivet.
The Family byr ikke på store latterkuler. Manuset er ikke stramt nok, det skjer ikke nok, noe som er merkelig når det er hele fire stykker i denne familien som lever hvert sitt liv. Men filmen utnytter aldri det potensialet, spesielt blir sønnen og kona i familien glemt etter en liten stund. Det handler mest om familiefaren og hans forhold til mannen som beskytter hans familie mot farer.
Mot slutten blir The Family forvandlet til en actionthriller som er faktisk ganske spennende, selv om man vet utfallet. Det er nesten synd at Luc Besson ikke lagde en mørkere og mer dramatisk actionthriller, for den siste store actionsekvensen er vellaget og har en herlig atmosfære som er veldig mørk.
The Family var ikke så dårlig som fryktet, den har en fin rolleliste som pirret min nysgjerrighet. Filmen har glimt i øyet, og en fin actionsekvens mot slutten av filmen. Karakterene er ikke velskrevne nok, de er for det meste ufyselige hele gjengen, men som sagt så virker datteren mest normal. Jeg kjedet meg aldri, så dette er en grei komediefilm når man sammenligner den med andre komediefilmer som har kommet de siste årene.
Bilde: 9/10 Lyd: 9/10 Ekstramateriell: 4/10
Bildet er veldig klart og varmt. Det virker som at kontrasten er satt litt høyt opp slik at bildet blir veldig varmt. Samtidig kan det i lysere partier være litt slitsomt å se på når det sprudler litt for mye.
Dialogen er klar og tydelig. Det er noen actionscener her, da hører man kraft i eksplosjoner og alle høyttalerne blir tatt i bruk når det blir skuddvekslinger. Dette er et ganske bra lydspor når filmen tillater det.
Ekstramateriell:
10 Rules To Be A Good Mafioso (23 minutter)
Making of (10 minutter)