Tid for hevn.
Verden trenger en maskulin actionhelt, en mann som har karisma, kroppen og talentet. Vi har en slik mann, Dwayne Jonhson. Endelig får han virkelig vise frem sin mørke side, og han viser de fleste muskelbunter, med unntak av Sylvester Stallone, at også muskelbunter kan spille denne type roller. Jeg har sagt det siden Gridiron Gang, Dwayne Johnson er en av veldig få muskelbunter som kan spille drama. I Faster som er en veldig enkel og generisk film gjør han mye ut av rollen. Han trenger ikke å si noe, han spiller med kroppsspråket. Se bare på hans øyne, fra hat til fortvilelse, Arnold Schwarzenegger burde gå å skamme seg!
Faster tar oss med tilbake til 70-tallet der Death Wish og andre mørke hevnfilmer ble skapt. Faster har den råe energien takket være Dwayne Johnson, og ikke minst skal Clint Mansell ha den resterende halvparten av æren for at filmen holder den mørke tonen med sin fantastiske filmmusikk. Jeg skjønner hvorfor Darren Afronsky elsker Clint Mansell, det gjør jeg også. Spesielt filmmusikken i The Fountain er noe av det beste som er laget. Filmmusikken driver frem råskapen og skaper den herlige dommedagsstemningen for protagonisten i Faster.
Faster svikter med et dårlig manus. Jeg synes filmen var ganske bra, men så roter filmen det til i sluttminuttene med en vending som er idiotisk. Frem til da likte jeg filmen, selv med det dårlige manuset. Tre historier blir for mye i Faster, det holder fint med en. For mange rollefigurer, for lite tid, for mye søl.
Nå håper jeg Dwayne Johnson får flere slike roller, det er her han hører hjemme.
