Fearless: Directors Cut (2006)

Dette er den sanne historien om Huo Yuanjia.

Dette er Jet Li sin siste Wushu film. Det sier han selv, og han mener det. Det er et veldig stort tap for oss som liker de gode gamle kampsportfilmene til Jet Li, men da åpner Jet Li for sin etterfølger Wu Jing aka Jacky Wu.

Fearless er basert på en sann historie om Huo Yuanjia. Huo Yuanjia sin far er den beste kampsportutøveren i byen, og Huo Yuanjia vil lære av ham. Men hans far nekter å lære ham Wushu, men Huo Yuanjia sniktrener hele tiden. Huo Yuanjia har blitt voksen, og hans far har gått bort. Huo Yuanjia har fått en liten datter, og moren døde under fødselen. Huo Yuanjia er glad i datteren, men han er en meget selvopptatt mann som liker kun to ting i livet. Det er Wushu og drikking. Huo Yuanjia er ubeseiret, og er den ubestridte mesteren i byen. Men en dag dukker det opp en gammel kjenning fra hans barndom. En av Huo Yuanjia sine elever kommer grisebanket hjem en kveld, og det viser seg at det var hans gamle rival som banket opp eleven. Huo Yuanjia drikker seg full, og det ender opp med at Huo Yuanjia dreper sin rival. Når Huo Yuanjia kommer hjem finner han sin mor og datter drept. Det viser seg at det er en av de yngre guttene til rivalen som har gjort dette, og Huo Yuanjia dreper han også. Huo Yuanjia reiser fra byen, og det vil ta mange år før han en dag vender tilbake.

Fearless har jeg sett to ganger nå. Den vanlige utgaven, og nå Director’s Cut utgaven. Director’s Cut utgaven er bedre, og vi blir mye bedre kjent med Huo Yuanjia. Ronny Yu er regissør, og jeg må ærlig talt si at hvis dette er Jet Li sin siste Wushu film, så finn deg en annen regissør. Ronny Yu er ikke i samme liga som Jet Li, og det hjelper heller ikke at en av tidenes beste kampsportkoreografer, Yuen Woo-Ping, har sett sine beste dager. Ronny Yu er en middels regissør, og merittlisten hans er ikke så imponerende. Han har regissert filmer som Freddy vs Jason og Bride Of Chucky. Dette blir helt feil, og det er rart at Jet Li ikke takket nei. Det sier seg selv at filmen skulle ha hatt en regissør som kan denne sjangeren, og ikke minst en som har jobbet med og fått det beste ut av Jet Li. Den riktige regissør hadde utvilsomt vært Tsui Hark. Tsui Hark er mannen som virkelig fikk det beste ut av Jet Li i Once Upon a Time an China filmene.

Fearless er delt inn i tre akter. I den første akten ser vi litt av oppveksten til Huo Yuanjia, og den delen føltes rett og slett unødvendig for plutselig er Huo Yuanjia en voksen mann med unge og faren har gått bort. Dette er sløv historiefortelling, og man kunne ha spart seg for scenene fra barndommen til Huo Yuanjia. Så ser vi Huo Yuanjia som voksen der han bare tenker på seg selv. Ære og berømmelse er det viktigste i livet hans. Hans elever utnytter ham. De drikker og spiser på Huo Yuanjia sin regning. Det den første akten som byr på mest slåssingen. Kampscenene i filmen mangler flyt, og lider av dårlig klipping mange plasser. Jet Li sier at dette er er filmen om Huo Yuanjia og ham selv. Filmen er en hyllest til Huo Yuanjia og Wushu. Skal man gå med flagget til topps, må man ha en kapabel regissør og gode kampsportutøvere som er matchet til Jet Li sin stil. De må også være skjønne konseptet bak en kampsportfilm. Det hjelper ikke om du er verdensmester i virkeligheten hvis du ikke leverer på storskjermen. Det er en helt annen verden, og selv personer som ikke er dyktige kampsportutøvere kan se bedre ut på film enn en verdensmester i virkeligheten. Det er realiteten.

Så kommer vi til akt to, og det er her Fearless skinner. Huo Yuanjia kommer til en liten landsby, og vi ser hvordan han finner seg selv og at det faktisk er en mening med livet. Her synes jeg Huo Yuanjia kunne ha vært lengre, for dette er en vakker liten landsby. Her viser Ronny Yu faktisk litt talent med vakre omgivelser og musikk.

Så kommer vi til den tredje og siste akten. Huo Yuanjia finner seg seg selv, og reiser tilbake til hjembyen sin. Ting har forandret seg drastisk. Han åpner en ny skole sammen med sin gamle barndomsvenn der han formidler hva Wushu egentlig handler om. Så blir han utfordret der han må slåss mot fire forskjellige utøvere i fire forskjellige grener. Det ender slik som det endte i virkeligheten. I denne akten er det mye kjedelig og dumme dialoger, og Fearless blir tidvis drepende kjedelig. Hadde Ronny Yu byttet ut den tredje akten med den første, hadde det vært en bedre løsning. Han åpner filmen med de beste kampscenene, og ender filmen med de kjedeligste med unntak av kampen mot den japanske utøveren. Hvorfor starte en film med så mye energi, og by på det beste i starten når man ikke kan følge det opp? Det som er forskjellen mellom første akt og siste akten er at han har funnet seg selv, men han må fremdeles slåss. Energien skulle ha vært der i siste akt også, for her møter Huo Yuanjia de beste utøverne. Jeg forstår oppbyggingen av rollefiguren, men det fungerer dessverre ikke så bra på film. I kampsportfilmer sparer man godbitene til slutt, man starter ikke med dem.

Director’s Cut utgaven har en spilletid på rundt 137 minutter. Den vanlige utgaven har en spilletid på rundt 105 minutter. Ikke tro at det er flere kamper i Director’s Cut versjonen, for det er bare en kamp mot en thaibokser som ikke var noe særlig. Men vi blir mer kjent med Huo Yuanjia som person, og det er vel og bra. Men mye av dialogen passer rett og slett ikke inn, og blir tidvis fjollete og uinteressant.

For meg er ikke Fearless en direkte kampsportfilm. Fearless er mer en dramafilm om kampsport, og en hyllest til stilarten Wushu. Det filmen handler om er en mann som blir gitt en ny sjanse i livet, og får det han fortjener til slutt selv om han gjør mye godt i ettertid. Jeg ble ikke rørt over slutten, og Huo Yuanjia fikk som fortjent etter det han gjorde. Han prøvde å rette opp sine feil, men det er ikke nok i mine øyne.

Denne filmen fortjener ikke Jet Li hvis dette er den siste Wushu filmen hans. Skal du se hans beste filmer i samme sjanger, så se Once Upon a Time in China trilogien. Det er spesielt den første filmen som er et mesterverk, og som har absolutt alt man kan ønske seg i denne sjangeren. Jet Li som Wong Fei Hung er rett og slett konge. Ellers har vi Fong Sai Yuk, og den undervurderte Last Hero in China der han igjen spiller Wong Fei Hung. Fist of Legend er det mange som mener er det beste filmen til Jet Li. Jeg kan ikke direkte motsi det, men den mangler litt av karakterdybden og rollefigurene som Once Upon a Time in China har. Fist of Legend er garantert på min topp 5 liste over beste kampsportfilmer.

Jackie Chan har også spilt Wong Fei Hung, men det blir for mye komedie i hans rolletolkninger. Jet Li er autoritær, og man får respekt for ham med en gang. Det kan ikke sies om Jackie Chan sine rolletolkninger av Wong Fei Hung. Det er mange som har spilt Wong Fei Hung, men for min egen del er det Jet Li som er den beste i denne rollen. Mannen som har spilt denne rollefiguren flest ganger er Kwan Tak Hing. Hele 99 ganger har denne mannen spilt Wong Fei Hung.

Det er Wong Fei Hung rolletolkningen jeg vil huske best fra Jet Li sin karriere.