Et forstyrret sinn.
Bilde: 2.35:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk
Vi følger en politimann som ikke er verdens beste mann. På jobben kjemper han om en høyere stilling, men det gjør også noen andre kolleger. Og denne politimannen bruker alle metoder for å sette sine kolleger i dårlig lys. Samtidig sliter han med psyken etter at hans kone og datter forlot ham.
Regissør Jon S. Baird har kun laget en langfilm ved siden av Filth. Hans første film het Cass, det er en film jeg ennå ikke har rukket å se. Men jeg ble litt nysgjerrig etter å ha sett Filth, jeg liker hans direkte stil med mye energi.
I Filth spiller James McAvoy en politimann som er psykisk syk, rusmisbruker og rett og slett en dårlig mann som ikke er her for å hjelpe andre mennesker i trøbbel. Hvordan kan han hjelpe andre mennesker når han ikke kan hjelpe seg selv?
Filth er for det meste lystig med sort humor. Men i enkelte scener skifter stemningen totalt når det blir litt tid for mørkere drama og protagonistens savn etter sin kone og datter.
Dette er ikke en karakter man får vondt av når han er så ufyselig og helt på ville veier. Han plager alle mennesker rundt seg på en eller annen måte, det er bare at han er flink til å skjule det da han nesten kun omgås idioter med store svakheter, sett i jobbsammenheng.
Men i de siste 25 minuttene så skifter Filth helt atmosfære og tone. Filmen blir forvandlet til en mørk dramafilm om en psykisk syk mann som ikke lenger klarer å skille mellom hallusinasjoner og virkelighet. Faktisk kunne Filth minne meg om en film jeg så for litt siden, Trance, regissert av Danny Boyle. Og hvem fant vi hovedrollen i den filmen? Akkurat, James McAvoy. Likheten er at det er veldig mye energi, fart og tempo og noen overraskelser på lur kombinert med den fantastiske filmmusikken til komponist Clint Mansell. Jeg elsker den karen, hans musikk pleier i enkelte tilfeller å være bedre enn selve filmen.
Filth er en type film som er overalt der den ikke helt følger den strømlinjede formelen narrativt sett. Takler man ikke sjangerblandinger, er nok ikke Filth en film for deg. Liker du derimot litt kaos, humor, hallusinasjoner og mørkere drama i enkelte partier, så er Filth verdt å se.
Bilde: 8/10 Lyd: 8/10 Ekstramateriell: 4/10
Bildet er klart, men leter du etter perfekt bildekvalitet er ikke Filth filmen som vil tilfredsstille dine behov. I enkelte scener dukker det opp ekstra mye korn, og bildet veksler mellom å være skarpt og mykt. Det som ødelegger litt er dårlig kontroll av lyset, noe som medfører at bildet i enkelte partier ikke akkurat sprudler.
Dialogen er klar og tydelig. Filmmusikken klarer ikke helt å fylle opp rommet. Det er for det meste de tre høyttalerne i front som pumper ut filmmusikken.
Ekstramateriell:
Klipp (7 minutter)
Intervju med James McAvoy (10 minutter)
Intervju med regissør Jon Baird (9 minutter)