En lite hyggelig nordmann i Danmark.
Bilde: 2.35:1
Lyd: Dansk DTS 5.1
To barn blir kidnappet, og Carl Mørck og Assad forsøker å spore opp kidnapperen. Det viser seg at dette er ikke første gang han har kidnappet yngre barn.
Flaskepost fra P er den tredje filmen i denne filmserien. Denne gang er det en norsk regissør bak kameraet, det er Hans Petter Moland (Kraftidioten, En ganske snill mann). I hovedrollene finner vi Nikolaj Lie Kaas, Fares Fares og norske Pål Sverre Hagen.
De to første filmene i denne filmserien har vært helt kurante krimfilmer. Det skulle en norsk regissør til for å heve nivået, det ser man spesielt på kinematografien som er nydelig. Jeg tror nesten ikke jeg har sett Danmark fra en penere side.
Flaskepost fra P er en veldig underholdende og mørk film der norske Pål Sverre Hagen spiller seriemorderen som kidnapper to unger og dreper alltid en av dem. Men nå har politiet fått teften av ham, for han har fått herje i mange år uten at myndighetene har visst om det, for han har kun kidnappet unger i et lukket, religiøst miljø. Men når Q-avdelingen får tak i en mystisk flaskepost, leder denne flaskeposten dem til en ny kidnappingssak.
Det beste med filmen er at filmen aldri blir kjedelig, den er veldig mørk i starten før antagonisten begynner å leke med politiet.
Spesielt er det en herlig scene på sykehuset som fikk meg til å smile. Det viser seg at antagonisten er en hard nøtt å knekke, han leker til tider med politiet. Kombinert med hans karakter og den nydelige kinematografien, tok dette meg til Sør-Korea og deres måte å lage filmer på. Det var selvfølgelig hyggelig for en filmnerd som undertegnede.
Pål Sverre Hagen som spiller antagonisten er fantastisk, han burde snart få en større rolle i en Hollywood-produksjon. Jeg har alltid likt ham, i denne rollen er han ekstremt karismatisk og sadistisk. Jeg koste meg virkelig når han fikk sin skjermtid. Det lukter ondskap av ham fra første scene når han dukker opp.
Jeg lo faktisk av tørrpinnen Carl Mørck i noen scener. Han har møtt veggen hardt, han er helt ute å kjøre, det eneste problemet er at jeg ikke husket om det skjedde noe i den forrige filmen som har gjort ham så mørk og utmattet. Det er en scene her når Carl Mørck og Assad diskuterer tro og religion som tok meg tilbake til den første sesongen av True Detective når karakteren som Matthew McConaughey spiller åpner seg opp under kjøreturen og får ut alt han har av mørke tanker. Det samme gjør Carl Mørck her, det er ikke så vanskelig å skjønne hvor man har hentet inspirasjonen fra.
Flaskepost fra P er klart den beste filmen til nå i denne filmserien. Jeg vet ikke om det vil bli laget flere filmer, kanskje det er best å avslutte med Flaskepost fra P som for meg var en stor overraskelse og en av de beste filmene jeg har sett som ble lansert i 2016.
Bilde: 8/10 Lyd: 8/10 Ekstramateriell: 1/10
Bildet er klart, fargene er varme og sortnivået er ganske bra.
Dialogen er klar og tydelig. Lydsporet benytter seg ikke så mye av sidehøyttalerne, det er først og fremst de tre høyttalerne i front som får mest å jobbe med.
Ekstramateriell:
Bloopers (3 minutter)