One day men will look back and say that I gave birth to the twentieth century.
De fleste kan historien om Jack the Ripper. From Hell velger en av teoriene, og den lykkes til dels med historien den velger. From Hell er en skitten og mørk film, atmosfæren fra stygge England på slutten av 1800-tallet er her. Det er så autentisk at man nesten føler stanken i sin egen stue. Her er det skittent og ekkelt, jeg misunner ikke de som vokste opp i England på den tiden.
Horene i filmen er like stygge og ekle som skitne England. Jeg kan ikke huske å ha sett så mange ekle horer i en og samme film, selv Heather Graham er ganske ekkel med rødt hår. Det foregår en del ting i kulissene. Jeg kan ikke alle teoriene om hvem Jack the Ripper var, men historien som From Hell valgte, fungerer ikke optimalt. Det blir en del rollefigurer uten særlig personlighet her. Vi ser dem i korte glimt. De har mye makt, men de holder seg hele tiden i bakgrunnen, noe som ødelegger for mye. Vær klar over at identiteten til Jack the Ripper blir avslørt i From Hell. Jeg likte ikke det. Jeg ville at han skulle forbli mystisk, og at hans identitet aldri ble avslørt. Men det skjer i From Hell. Noen vil sikkert like det, andre vil hate det. Jeg likte det ikke.
Det beste med From Hell er den første halvdelen med mye mystikk, og ikke minst at filmen virker autentisk med tidsperioden handlingen finner sted i. Skuespillerne har dessverre ikke mye å jobbe med, selv ikke Johnny Depp klarer å sette sitt preg på filmen. Det er selve manuset og valg av historie som ikke fungerer som det skal. Hadde en annen teori kommet på bordet, kunne filmen kanskje vært en smule bedre.
