Vi følger en kvinne som arver et nedslitt båtskur. Hennes far har vært savnet i åtte år, og myndighetene mener at han da må være død. Hun pusser opp plassen, og hun driver sin egen forretning der hun selger kaffebønner og hun serverer også rykende fersk kaffe. Et lite steinkast unna bor det to unger sammen med en mor som ikke er skikket til å være en morsfigur. Hun får god kontakt med ungene, noe moren ikke liker.
The Furthest End Awaits er en velspilt film som har mye hjertevarme. Men dette er ikke direkte en klissete film, vi får nesten se en voldtekt her. Den kaffen må virkelig ha smakt godt og gitt mannen skikkelig tenning. Og som vi vet, kunden har alltid rett, så her er det bare å rive av vertinnen klærne og la henne få det!
Det handler om en kvinne som ikke har gitt opp håpet om å treffe sin far igjen. Så plutselig må hun begynne å ta seg av to yngre barn, for moren er uutdannet og svært dum som selvfølgelig har et forhold til en dårlig mann som stjeler matpengene til ungene. Dessverre finnes det mange slike dårlige mennesker, og det er alltid like provoserende å se på. Jeg hatet virkelig denne moren, men ikke uventet skjer det ting underveis som forandrer hennes karakter.
The Furthest End Awaits er ikke en film som graver dypt ned i problemene til karakterene. Den skummer så vidt overflaten, det kan man for eksempel se på den stakkars datteren som blir mobbet på skolen. Man ser at hun har begynt å få psykiske problemer, men dette er selvsagt ikke en film som graver dypt i problemene. Den er ute etter å fikse problemene på en ganske lett måte.
The Furthest End Awaits har flere fine rolletolkninger og unger jeg ikke hatet. Det er en alvorlig film, men man føler hele tiden at det vil ordne seg, selv med en enøyd boms som blir fort tent og som stjeler matpengene til ungene slik at de må eventuelt stjele mat når ikke moren er hjemme. Livet hadde ikke vært helt det samme uten disse slappe bomsene dere.
