Ekte lagånd.
Vi følger en trener som trener et yngre amerikansk fotballag som ikke har tapt en kamp på mange år. Men han får litt problemer når gamle spillere sier farvel, og yngre spillere skal fylle skoene til flere av de beste spillerne som har begynt på andre skoler.
When the Game Stands Tall er regissert av Thomas Carter, og i hovedrollene finner vi Jim Caviezel, Michael Chiklis, Alexander Ludwig og Clancy Brown. Filmen er delvis basert på sanne hendelser.
Det har kommet veldig mange filmer om amerikansk fotball. When the Game Stands Tall er en film som ikke har noe nytt å tilby, dette har vi sett før, dette har vi sett bedre.
When the Game Stands Tall er ikke direkte en dårlig film, den er bare middelmådig. Problemet er at karakterene ikke er interessante. Man pleier å ha flere sterke personligheter i filmer som dette, men det finner man ikke i When the Game Stands Tall. Her handler det om lagånd, stå sammen som et lag og ofre seg for sidemannen.
Men når filmen sammenligner fotball med hardt skadede soldater som laget besøker, så går det absolutt for langt. Og jeg likte heller ikke at man blander inn religion, det vil si kristendom inn i denne filmen. Det merker man på tonen, samholdet spillerne har der de leier hverandre i hånden mens de går ut på banen. Igjen, det passet ikke, det skjedde kanskje virkeligheten, men jeg tenkte først og fremst at det er barnehagebarn som gjør dette når de er ute på tur.
When the Game Stands Tall er en film som rett og slett blir for kristen, budskapet velter ut av skjermen og jeg følte meg litt uvel underveis. Kampene er ikke så bra filmet. Det er raske klipp hele tiden, så dette er ikke direkte en god sportsfilm. Man føler aldri at pulsen øker når man ser kampene, samtidig bryr man seg heller ikke om laget man følger for de lever i sin egen lille boble. Og i denne boblen ville jeg ikke inn i.
