Tid for spill.
Denne sesongen består av ti episoder.
Den andre sesongen var artig når Shinya Arino spilte spill jeg selv spilte mye når jeg var yngre. Tenker spesielt på Mega Man 2 og Super Mario Bros. 3.
Shinya Arino er en sporty type, men han irriterte meg når han spilte Mega Man 2 og Super Mario Bros. 3. I plattformspill har han dårlig koordinasjon, jeg rundet disse spillene i ung alder uten særlige problemer, og da blir det irriterende å se en person gjøre feil etter feil uten å lære av feilene han gjør. Men nå skal det sies at Shinya Arino må spille nesten 18 timer når han spilte Super Mario Bros. 3, så jeg er litt hard når jeg dømmer ham på denne måten. Jeg orker ikke å spille mer enn tre timer i strekk, da er jeg helt kake.
En ting som irriterer meg, men som er typisk japansk, er at Shinya Arino ikke tør å kritisere spillene han spiller. Noen av dem er bedritne spill, men japanerne har den uvanen at de aldri tør å kritisere for mye. Det blir alltid sagt med latter og et smil.
En fin sesong med fire spill jeg selv spilte, så da ble det ekstra morsomt. Dette er en herlig serie med så mye sjarm og glede, og faktisk er det mye spenning også. Shinya Arino jukser heller ikke like mye denne sesongen som han pleier, noe som bare er positivt.
