Ghost in the Shell (2017)

Don’t send a rabbit to kill a fox.

En kvinnelig kyborg jakter på en farlig hacker, og på veien oppdager hun sannheten som vil gjøre hennes verden mye farligere, ikke bare for henne selv, men også for hennes nærmeste.

Ghost in the Shell er regissert av Rupert Sanders (Snow White and the Huntsman), og i hovedrollene finner vi Scarlett Johansson, Pilou Asbæk, Takeshi Kitano, Juliette Binoche og Michael Pitt.

Filmen er basert på en populær manga og animasjonsfilm. Jeg har sett den første animasjonsfilmen, jeg tror jeg så den på nittitallet og jeg kan ikke si at jeg likte filmen noe særlig når historien og universet ikke var noe for meg.

Det som blir problemet med Ghost in the Shell er at den er laget i Hollywood, den er laget av personer som ikke klarer å fortelle en historie som engasjerer. Ikke nok med det så ser Ghost in the Shell helt jævlig ut når det gjelder den visuelle stilen. Den visuelle stilen tok meg tilbake til nittitallet når Hollywood så for seg en merkelig og fargerik fremtid som hører mer hjemme i en tegneserie enn virkeligheten. Dessverre har de tatt denne ideen med seg til denne filmen, og jeg fikk rett og slett lyst til å kaste opp av alt det stygge vi får se i denne filmen når det gjelder farger, klær og hele atmosfæren. Det passer ikke med det fargerike universet vi så i The Fifth Element i denne filmen!

Karakterene er dårlig skrevet, det som er synd er at når det først gjenstår 20 minutter så oppdager man at her kunne man ha laget en mye mer emosjonell og engasjerende historie hadde man brukt mye mer tid på de sentrale karakterene. For dette kunne ha vært en mye dypere film enn det ferdige resultatet hadde vi blitt nærmere kjent med to av de sentrale karakterene i filmen. Her fant man faktisk det jeg var ute etter, og det hadde blitt så mye mer emosjonelt hadde skaperne av filmen brukt hjernecellene litt og vist oss mer av fortiden til disse to karakterene.

Når legenden Takeshi Kitano dukker opp i rolle og man ser hans hårsveis, det gjelder også den danske skuespilleren Pilou Asbæk, så skjønner man at her vil man få se en fjollete film som ikke er så mørk og dyster som den burde være.

Det hjelper heller ikke at skurken i filmen ikke kan bli mer kjedelig og generisk, igjen er vi vitne til latskap og bekreftelse på at personene som lagde denne filmen og som skrev manuset ikke helt forsto hva de lagde. For er det noe jeg husker fra animasjonsfilmen, så var det at den var mørk og alvorlig.

Vi får heller ikke se actionscener som imponerer, igjen er vi vitne til manglende kreativitet. Jeg kjente null spenning under de få actionscenene vi får se.

Ghost in the Shell er ikke en god adapsjon, den hører hjemme i et annet tiår og Hollywood burde aldri ha laget den når man har med en gjeng som ikke skjønner hva de egentlig lager. Ikke at det er noe nytt.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.

Scroll to Top