En døende kvinne med en mektig stokk har trent opp fire personer i kampsport, og like før hun dør så må hun plukke ut en av dem som skal føre arven videre og få den mektige stokken. Men to av elevene liker ikke valget til den eldre kvinnen, så de forsøker å stjele stokken og da begynner eventyret for jenta som må redde mennesker fra ondskap og undertrykkelse.
The Golden Cane Warrior er en indonesisk kampsportfilm som ikke er særlig god. Karakterene er syltynne, de har kun et lag og vi får høre mye piss om krigertradisjonen og hva det vil innebære å være en ekte kriger. Dette er en film som tar seg selv litt for seriøst. Jeg tror gamla trenger en kukk i rumpehullet så hun blir litt løsere.
Ved siden av svake karakterer er historien generisk og lite engasjerende. Ung jente som ikke er den beste kampsportutøveren må bli bedre før hun kan møte to slemminger som hun har vokst opp med. For de to slemmingene har fått all makt etter at de forgiftet både deres læremester og lederen for en klan. Det er kvinnen som er forgiftningseksperten, for hun har et slangeansikt og jævla onde øyne! Da blir de to tyranner, og da må den unge jenta slå seg sammen med en ung mann som bærer på en hemmelighet som vil sjokkere henne.
Greit nok, mange av mine favorittfilmer i kamsportsjangeren har en elendig historie og svake karakterer, så det viktigste er selvfølgelig kampscenene. Men kampscenene i The Golden Cane Warrior er ikke mye å skryte av. Karakterene slåss med stokker, og det blir så repeterende og langtekkelig i lengden. Det hjelper heller ikke at redigeringen er elendig, her er det raske klipp, kameraet er overalt og det er vanskelig å få med seg hva som skjer. Dette er elendig redigering og kjedelig koreografi.
The Golden Cane Warrior har ikke noe nytt å tilby, den er faktisk ganske dårlig i alle ledd. For meg føltes det her ut som en lavbudsjettfilm, men filmen er i det minste pen å se på.
