Vi følger en liten gruppe med sudanske flyktninger i USA. De har rømt fra hjemlandet, og nå må de starte på nytt. Det er ikke lett, og når bror og søster må skille lag så mangler flokken et medlem.
The Good Lie er en type film jeg føler jeg skulle ha brydd meg mer om med tanke på historien og bildene vi ser når de sudanske flyktningene er i sitt hjemland og opplever krig og drap.
Men dessverre følte jeg ikke helt det filmen ønsket at jeg skulle føle. The Good Lie er en film som tar for mange snarveier, det går lett, for lett når de sudanske flyktningene ankommer USA og møter en kvinne som skal forsøke å finne jobber til dem.
Jeg kjøpte ikke den enkle forvandlingen til denne kvinnen. Det er ikke noe som helst som skjer underveis som jeg kunne se som skulle tilsi at hun plutselig begynte å bry seg om disse tre mennene som mangler sitt fjerde medlem. Det er søsteren til den ene av dem, men hun måtte plasseres i et annet hjem, noe som er helt latterlig.
Filmen forsøker hele tiden å sjarmere oss med disse tre mennene vi følger. De er ikke vant til levemåten her i vesten, så det blir selvsagt litt sjarmerende underveis når de forsøker å forstå hvordan hvite djevler lever.
Men utover det følte jeg ikke at The Good Lie hadde så mye interessant å si, den blir for koselig og hyggelig med tanke på all dritten de tre sudanske flyktningene opplevde i sitt hjemland. The Good Lie blir for trygg, for koselig og for meg urealistisk.
