Morskjærlighet.
Jeg skjønner ikke hvorfor jeg stadig skal se grøssere. De fleste er drittfilmer, det er ikke ofte man ser en skikkelig god grøsser lenger. Grace handler om en mor som føder et dødfødt barn, men så plutselig våkner barnet til live. Det viser seg at ungen ikke vil ha melk som næring, men blod. Moren mister hodet etter at ektemannen mister livet i en ulykke. Det eneste hun har igjen av seg selv er morskjærligheten.
Grace starter relativt bra den første halvdelen med mystikk og spørsmål. Den siste halvdelen byr på drap og blod, og det er her Grace blir en standard film som mister grepet og faller ned i avgrunnen. Er det så vanskelig å lage en gjennomført grøsser om dagen? Jeg føler meg ikke særlig smart når jeg se denne type filmer som tar seg selv så seriøst når det er ingen grunn til det. Ikke prøv å vær smartere enn det du egentlig er!
Temaet i Grace er morskjærlighet og hvor sterkt knyttet en mor blir til barnet sitt. Potensialet var der, gjennomførelsen stod ikke i stil. Dette er en langsom film uten at man får belønning for slitet.
