I pledge allegiance to a lantern, given to me by a dying purple alien.
Sett med dagens øyne går Green Lantern tilbake ett tiår når det gjelder superheltfilmer. Manglende karakterdybde kombinert med en ganske dårlig historie hører mer fortiden til da denne type filmer skulle kun være underholdende uten at det lagt ned så mye arbeid i manus og effekter. For Green Lantern ser ikke særlig bra ut med så mye dataeffekter, det meste ser ganske ræva ut.
Det er lett å plukke ut hva som er galt med Green Lantern. Et eksempel er Hector Hammond. Han er en type rollefigur vi så når superheltfilmer var dårlige. En slitsom og stygg karakter med sitt kjempehode, en karakter uten personlighet. Og det kan man si om de fleste her, det er så lite karakterdybde at det blir kvalmende.
Det jeg likte best var atmosfæren som var ganske mørk. Jeg fikk litt dommedagsstemning ut av trusselen som lever på frykt. Men utover det så er det ikke mye å hente i Green Lantern, effektene holder ikke mål og det er ingen imponerende actionsekvenser å spore her.
