Under japansk styre er noen rebeller ute etter å stjele noen gullbarrer. De får hjelp av en idiot som kun lager trøbbel.
Regissør Hao Ning er en av de mest spennende regissørene fra Kina. Men som kjennere vet er det ikke lett å lage film i Kina. Sensursystemet er veldig strengt, noe som ødelegger de fleste filmene som blir laget i Kina og også i Hong Kong, siden det er fastlandet som nå sitter med pengene og som begynner å styre også filmindustrien i Hong Kong.
Guns and Roses er en litt forvirrende film som er lett og lystig, men mot slutten blir den gravalvorlig. Stilen man finner når Hao Ning lager film er som å se en Guy Ritchie-film. Karakterene er fargerike, de føles ut som filmkarakterer som er ute etter å sjarmere seerne. De har ikke mye dybde, og det er veldig få av dem som i det hele tatt klarer å vise litt personlighet som skiller dem fra hverandre.
Det store problemet er den ujevne tonen, den tullete kjærlighetshistorien og ikke minst dumskapen til protagonisten i filmen. Dette er en idiot det er vanskelig å svelge, han gjør så mange dumme ting at han på en måte ødelegger veldig mye av filmen, selv om filmen har en delvis lystig og frekk tone.
Guns and Roses er ikke den beste filmen som Hao Ning har laget. Det fungerer noenlunde greit i 80 minutter, så begynner manuset og rakne litt i sømmene og noe gikk helt galt de siste 20 minuttene.
