Michael Myers besøker igjen byen i sitt hjerte.
Halloween 4: The Return of Michael Myers var en av mine favorittfilmer i tenårene. På den tiden syntes jeg at dette var den nest beste filmen i serien. Filmen har ikke holdt seg særlig godt, jeg trodde faktisk den ville være på samme nivå som jeg husket etter å ha sett den sikkert 6-7 ganger i løpet av livet.
Problemet med filmen er først og fremst rytmen som ikke stemmer. Flere scener føles halvferdige ut, og Michael Myers sniker seg rundt som en ninja. Han dukker opp overalt med sin store og tunge kropp. Det er greit at man skal akseptere det meste når man ser filmer i denne sjangeren, men det blir for mye. For filmen har faktisk en ganske god atmosfære, det er bare at Michael Myers blir en blanding av James Bond og en ninja.
Halloween 4: The Return of Michael Myers er ikke så grafisk. Det ser ut som om karakterene som blir drept dør en hard og brutal død, men selve drapsscenene ser vi ikke så mye til. Det savnet jeg, dagens filmer viser det meste, og det gjorde de også før i tiden. Men Halloween-serien har for det meste spilt på atmosfæren og ikke brukt så mye tid på drapene. Michael Myers er en skumling der han står og stirrer på den han er ute etter.
Det jeg vil huske mest fra filmen har alltid vært den siste scenen som var ganske god og som pirret min nysgjerrighet når det gjaldt reisen videre for jentungen. Den scenen sitter som den skal, den er ganske uhyggelig.
Nå har jeg tenkt å se de resterende filmene i serien. Det er lenge siden jeg sist så alle sammen, og jeg får bare håpe på at minst to av dem ville være bedre og overraske mer enn Halloween 4: The Return of Michael Myers.
