Ingen hemmeligheter. Eller?
Hanging Garden falt i smak. Skuespillerne er gode, kamerabruken er fantastisk og historien er interessant. Vi følger en familie som sier at de ikke har noe å skjule, de forteller alle sine hemmeligheter, men gjør de det?
Mor i familien hater sin mor og er iferd med å få et nervøst sammenbrudd. Far er en horebukk som liker å bli pisket på rumpa. Sønnen faller for en eldre kvinne som faren har et forhold til, og samtidig bryr ikke sønnen eller datteren i huset seg om skolen. Dermed blir det høyst interessant å se hvordan dette vil ende, for her følger vi en perfekt familie som ikke forstår ar de er en dysfunksjonell familie.
Hanging Garden er nok et eksempel på at japanerne er eksperter i å lage filmer om dysfunksjonelle familier. I The Hanging Garden får man med noe ekstra, kamerabruken som er eksperimentell og samtidig nydelig. Scenene blir bedre, man føler nærværet til rollefigurene der de diskuterer saker og ting rundt middagsbordet. Rett og slett nydelig.
En herlig film som bare japanerne kan få til.
