Hansel & Gretel: Witch Hunters (2013)

Hansel ble aldri den samme igjen etter at han spiste for mye søtsaker.

Bilde: 2.40:1
Lyd: DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk

Hansel og Gretel har blitt voksne, og jobben deres er å drepe slemme hekser. De ankommer en by der mange barn har forsvunnet, og det viser seg at heksene har en ond plan som vil gjøre dem sterkere enn de er nå. Da er det kun Hansel og Gretel som kan stoppe de rabiate heksene.

Norske Tommy Wirkola har fått sjansen som så mange andre filmregissører er ute etter, nemlig å lage en film i Hollywood. Det er selvsagt mange andre som fortjener å lage en film i Hollywood, men verden er ikke alltid rettferdig.

Jeg hadde ikke helt de store forventningene til Hansel & Gretel: Witch Hunters. Det første jeg så etter var aldersgrensen filmen fikk i USA, og til min store overraskelse fikk filmen aldersgrensen R. Og det er etter min mening det som gjør Hansel & Gretel: Witch Hunters til den filmen den er. Med aldersgrensen PG-13, ville ikke filmen blitt den samme. Dessverre er den norske utgaven kinoversjonen og ikke den forlengede utgaven (unrated) versjonen som har blitt lansert i USA. Den er er rundt 9 minutter lengre, og er mer blodig og brutal, som man kan se her: Klikk her!

Hansel & Gretel: Witch Hunters fant jeg faktisk veldig underholdende. Filmen er grafisk, voldelig og den har veldig mye morsom energi som jeg vil si kjennetegner Tommy Wirkola som regissør. Det er artig å se ville slåsskamper der hekser plutselig kan kampsport. Selvsagt er det morsomt når vi får vite at Hansel har diabetes etter det som skjedde i barndommen, da lo jeg godt. Igjen, typisk Tommy Wirkola.

En ting jeg ikke likte helt var utseendet på noen av heksene. De lignet mye mer på demoner. Men jeg likte den aggressive måten heksene oppførte seg på. I Hansel & Gretel: Witch Hunters er de onde, dreper og spiser unger, de er rett og slett helt rabiate. Og igjen, de dreper barn!

Men det blir for mye dataeffekter som ødelegger flere av de grafiske scenene, og selvsagt blir ting kastet mot skjermen siden dette er en 3D-film. Det er alltid like irriterende. Jeg savner når man ikke brukte så mye dataeffekter som man gjør nå om dagen. Men latskapen har inntatt Hollywood for godt, og det er sikkert rimeligere enn å filme ute i naturen, tror jeg.

Skuespillerne gjør en grei jobb, men de får ikke mye å jobbe med. Den som kommer best ut av det er overraskene nok Gemma Arterton. Hun kler rollen som en hardtslående berte. Karakterdybde eksisterer ikke, karakterene er tomme, men det er ikke her fokuset til Tommy Wirkola ligger.

Jeg synes Hansel & Gretel: Witch Hunters er et friskt og morsomt pust som Hollywood trengte. Dette er en underholdende, grafisk og vill film med mange gode ideer som Tommy Wirkola har klekket ut.

Bilde: 9/10 Lyd: 9/10 Ekstramateriell: 4/10

Bildet er klart og ganske skarpt. Grønnfargen er mattet litt ned, men det er gjort for å følge den kjølige stilen som Hansel & Gretel: Witch Hunters har. Her skal ikke fargene dominere for mye.

Dialogen er klar og tydelig. Lydsporet er veldig aggressivt, og alle kanaler blir utnyttet til det fulle. Men jeg savnet mer dypbass og et litt varmere lydspor, for lyden blir veldig hard i lengden.

Ekstramateriell:
Re-Inventing Hansel And Gretel (15 minutter)
The Witching Hours (9 minutter)
Meet Edward The Troll (5 minutter)