En lang motorsag og testikler.
Hatchet II byr på det samme som den første filmen, bare at drapene er mer oppfinnsomme. Starten er ganske treg, tar vel rundt 40 minutter og kanskje litt til før idiotene inntar sumpen for å lete etter Victor Crowley. Da blir tempoet satt opp og vi får noen fine drap. Taklet du ikke blodsøl og gummieffektene i den første filmen, vil du heller ikke like denne. Her er det gummi, blod og gørr.
Jeg likte den første filmen, nå er jeg litt redd for å gå tilbake for å se den igjen, men jeg mener bestemt at dialogen var mye morsommere i den filmen, spesielt de to horene var verdt sin vekt i gull. Regissør og manusforfatter Adam Green bommer grovt med dialogen i oppfølgeren. Han prøver så godt han kan, men han får det ikke til. Han tar igjen det tapte med noen herlige drap. Jeg kommer aldri til å glemme scenen med en lang motorsag og to menn som får et ublidt møte med den sagen. Prikken over i-en i den scenen er testiklene, en herlig detalj jeg satt stor pris på og som sikkert en del damer også vil gjøre. Tony Todd får også kjørt seg. Herlig å se Tony Todd og Kane Hodder i nærkamp noen sekunder, Jason Voorhees mot Candyman.
Skuespillerne var ikke mye å skryte av. Tony Todd er sjefen selvsagt, få forteller en historie like kaldt som den karen. Det var noe kjent med Danielle Harris som spiller Marybeth. Hun er ikke så pen å se på, og hun leverer heller ikke en særlig god rolletolkning. Jeg mente jeg hadde sett henne i en yngre utgave i en Halloween-film, nærmere bestemt Halloween 4: The Return of Michael Myers (1988), og det stemte. Artig at hun fremdeles holder på, for Halloween 4: The Return of Michael Myers (1988) er en av de beste filmene i den serien.
En litt skuffende oppfølger som ikke har noe nytt å gi, men som leverer bra når det er tid for blodsøl og testikler.
