Den legendariske Hercules er nå en leiesoldat. Sammen med sine utvalgte krigere reiser han rundt og tilbyr sine tjenester til de som kan betale godt. Men hans nye oppdrag går ikke helt som forventet når han skal hjelpe en mektig mann med å beseire sin argeste fiende.
Hercules er regissert av den talentløse mannen uten egen visjon, Brett Ratner. Det er ikke uten grunn at han blir sett ned på i Hollywood blant kritikere og filmfans. Mannen er bare lat, han er kun ute etter å betale husleien og millionvillaen sin. Så det er umulig å forvente en god film når denne halvfeite tullingen er bak kameraet.
Dette er en generisk film. Men det skal sies at på papiret virket det som om Hercules skulle være en litt annerledes Hercules-film, noe den også er. Men når alt kommer til alt er dette bare en generisk sandalfilm som introduserer enkle karakterer uten personlighet og dybde. Og jeg hater sandaler, ved siden av crocks finnes det ikke noe styggere fottøy. Jeg klarer ikke å ta folk med sandaler seriøst, det er bare så jævla lite tiltrekkende. Kjører man på med crocks, da er man bare white trash i mine øyne.
Estetisk er Hercules en stygg film. Se bare på den stygge krigsbehåen til Ingrid Bolsø Berdal, den ser bare helt for jævlig ut og jeg mente nesten at jeg kunne se noen brystvorter der, men det må ha vært et synsbedrag. Jævlig ser det ut uansett. Og hva er det med hårsveisen til muskelbunten Dwayne Johnson? Jeg klarte ikke å ta ham seriøst når han ser lettere evneveik ut.
Ved siden av den generiske handlingen ble jeg overrasket over blandingen av humor og alvor. Det er flere scener her som blir for sprudlende med tanke på hendelsene i filmen og hva enkelte karakterer sies å ha opplevd. Det passer ikke å ha humor i en film som dette, enkelt og greit.
Kampscenene imponerer ikke, det er ikke noe nytt å se. Sett det før, sett det bedre. Samme, gamle dritten.
Hercules byr på ikke noe nytt, den har ingen overraskelser og det man forventer skal skje, det skjer hele tiden. Det mest interessante var faktisk medhjelperne til Hercules, og om han virkelig var en halvgud. Men dette er noe Hercules aldri går nærmere innpå.
