Et siste forsøk.
Hope Springs er ikke direkte en lett film når det gjelder temaet den tar opp. Vi følger et ektepar som har vært gift i over tre tiår, og ekteskapet henger i en tynn tråd når ekteparet ikke lenger klarer å kommunisere. Da finner kona ut at hun og mannen trenger en ukes ferie kombinert med timer hos en terapeut for å redde ekteskapet.
Dette er en film for de eldre som har vært gift i en god stund. De vil sikkert kjenne seg igjen i problemene ekteparet opplever når de har vært veldig lenge sammen.
For min del så ble ikke Hope Springs like underholdende da karakterene ikke er lette å like. Kona gråter nesten hele tiden, mens mannen er en slitsom type som kun er gretten og klager.
Det er også flere ting her som ikke er helt troverdig. Hvem ved sine fulle fem vil være gift med en så kald mann som bare klager og er gretten hele tiden? Selvsagt så går nesten alt til helvete når ingen av dem klarer å kommunisere med hverandre. De må lære å gå igjen med hjelp av terapeuten som selvsagt er ekkel der han graver i andres personlige liv. Han tar seg sikkert en runk når timen er ferdig.
Det blir for mye sutring til at dette fungerer som en sjarmbombe av en film. Tempoet er lavt, og selv om skuespillerne selvsagt er strålende så hjelper ikke det når karakterene er så endimensjonale og filmen byr på en veldig lett og forutsigbar slutt.
Hope Springs er mest myntet på de eldre. De vil sikkert finne filmen mye mer sjarmerende enn det jeg gjorde, for i grunn så er ikke dette en stor film. Det er en velspilt film, og det er det som redder filmen, for slutten kommer ganske brått på og frem til da har ikke Hope Springs vært like sjarmerende som jeg først trodde den ville være. Det blir for mye fokus på sex, og for lite fokus på innhold og hvem karakterene egentlig er.
