House of Cards: Season 2 (2014)

Frank Underwood er ute etter tronen.

Bilde: 2.00:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk

Frank Underwood er nå nærmere tronen. Han har akkurat blitt visepresident, men det er ikke godt nok for denne karen. Han sikter seg inn på den øverste tronen, han har tenkt å bli USAs neste president. Men da må han selvsagt svekke den nåværende presidenten.

Den første sesongen brukte mye tid på å introdusere de sentrale karakterene i serien. Episodene i den første sesongen var også veldig ujevne. Mye er heldigvis rettet opp i denne sesongen.

Det er mye mer fart, dramatikk og spenning i den andre sesongen. Tidlig i sesongen så skjer det noe helt uventet, House of Cards har tydeligvis latt seg inspirere av serien Game of Thrones. Jeg så ikke dette utfallet komme, men jeg ble svært glad, mer sier jeg ikke om den saken. Men det dukker opp flere overraskelser i denne sesongen, noe som er positivt med tanke på spenningen.

Ting kan gå litt for fort unna når gjelder politikken i House of Cards. Når man ikke er kjent med det politiske systemet i USA, er det lett å falle av lasset. Det merket jeg spesielt under en episode som forresten var svært morsom. Men det er alltid irriterende når man ikke kjenner eller skjønner helt spillereglene i dette politiske systemet.

Kineserne er i denne sesongen den store skurken som Frank Underwood må kjempe mot. Samtidig skjer det noe svært interessant på hjemmebane, kona til protagonisten bærer på en mørk hemmelighet som gjør denne karakteren mer interessant enn det hun var i den første sesongen.

Det kommer ikke som noen stor hemmelighet at Frank Underwood og hans frue er ute etter tronen i USA. Og det er her det dukker opp et lite problem med den amerikanske presidenten. For presidenten er like naiv som en liten unge, protagonisten er jo som en slange i paradis og han ødelegger ryktet til den amerikanske presidenten litt om gangen. Det er selvsagt interessant og ganske morsomt å se på når Frank Underwood og hans kone ødelegger for den amerikanske presidenten og hans kone. Her er det psykologisk spill på høyt plan. Men uansett er den sittende presidenten et lite naivt barn.

House of Cards er mer litt fokusert i den andre sesongen, mot slutten så glemmer man at protagonisten er en kaldblodig drapsmann, man heier faktisk på ham. Det er jo bare galt. Men siden han kjører løpet, så må man også beundre dette kaldblodige ekteparet fra helvete.

Selv om House of Cards er mer fokusert i denne sesongen, så følte jeg også underveis at serien rotet det litt til med hva slags serie den vil være. For House of Cards er litt overalt med maktkamp, drap, journalister, voldtekter, forbudt kjærlighet og en ekkel datahacker. Hårsåre kinesere er det politiske fokuset, men utover det er det ikke mye spennende politikk og kampsaker, med unntak av voldtektsofre i militæret. Men mannen som stod bak noen av voldtektene ser man ikke mye til, han får en dom og ferdig med det.

Den andre sesongen er hakket bedre enn den første sesongen. Det er ikke noe som helst dødtid i den andre sesongen, det skjer mye og de fleste karakterene er interessante å følge. Den eneste jeg ikke likte var datahackeren og hans marsvin, han var bare kjedelig og ufyselig. Ellers er dette et lite løft fra forrige sesong.

Bilde: 8/10 Lyd: 8/10 Ekstramateriell: 4/10

Bildet er klart og litt mørkt. Fargene er matte, og skarpheten uteblir.

Dialogen er klar og tydelig, ellers skjer det selvsagt ikke noe særlig her på lydsiden siden dette er en serie som fokuserer på dialog og ikke på action.

Ekstramateriell:
Politics For The Sake Of Politics (4 minutter)
Direct Address (6 minutter)
Two Houses (11 minutter)
Table Read (8 minutter)
Line Of Succession (18 minutter)