Aldri fred å få!
Bilde: 2.40:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 7.1
Undertekst: Norsk
Katniss og Peeta overlevde den forrige turneringen, og nå reiser de rundt for å hedre falne helter og systemet de er en del av. Samtidig må de late som om de er svært lykkelige, ellers kan de si farvel til familien og bekjente de er glade i. Men den onde presidenten har fått nok av Katniss, han frykter et stort opprør som kan ta fra ham makten. Derfor arrangerer han en ny turnering der gamle vinnere må igjen kjempe for sine liv, og det vil kunne stå igjen en vinner.
Den første filmen var grei nok, men det var en film jeg fort glemte. The Hunger Games: Catching Fire må jeg si er en mye mer tryggere film, en mørkere film og man føler at nå står det virkelig noe på spill.
Der den første filmen ikke helt fikk frem budskapet, så lykkes oppfølgeren mye bedre. Man tenker heller ikke tanken på Battle Royale, The Hunger Games: Catching Fire klarer fint å stå på egne bein. Nå er det mye politikk som dominerer, og selve turneringen har ikke lenger så mye å si for veien videre. Den er nesten allerede staket ut.
Det er spesielt interessant å se det psykologiske spillet mellom den onde presidenten og Katniss. Han har en stor grunn til å frykte henne, og som seer så hater man hele denne fyren. Man venter bare på at Katniss skal sette ham på plass, men det er ikke så lett når hun ikke har så stor makt, ennå.
Man får ikke se så mye action de første 90 minuttene. Det blir mye følelsesoppbygging som hat og raseri når den onde presidenten og hans rådgiver gjør livet surt for befolkningen. Da trenger man en heltinne som Katniss, som selvsagt blir spilt ypperlig av Jennifer Lawrence. Hun er en blanding av Rambo og Lara Croft, den tøffeste kvinne på jord, bare med en hjerne.
Action blir det selvsagt, og da er man tilbake til actionscenene man fikk se i den første filmen. Det blir ikke så stor forskjell hvis man sammenligner med det man fikk se i den første filmen, bare at det fungerer bedre her emosjonelt sett. Som sagt, The Hunger Games: Catching Fire er en mer voksen film enn den første filmen, man bryr seg om mange av karakterene, og man hater verdenen som har blitt skapt av gale mennesker.
Jeg forventet ikke så mye av denne oppfølgeren, men jeg må si jeg ble positivt overrasket over The Hunger Games: Catching Fire. Den siste filmen blir delt opp i to filmer, gjett hvorfor? Jeg håper bare ikke den første delen blir like kjedelig som i den syvende Harry Potter-filmen.
Bilde: 9/10 Lyd: 9/10 Ekstramateriell: 8/10
Bildet er klart, mørkt og ikke så særlig skarpt da lysforholdene spesielt innendørs ikke hjelper til så mye. Men bildeoverføringen er svært god.
Dialogen er klar og tydelig. Det tar litt tid før lydsporet får jobbe litt, men da hører man at dette er et lydspor med mye krefter, luft og bredde.
Ekstramateriell:
Slettede scener (5 minutter)
Divergent sneak peak
Kommentarer med regissør Francis Lawrence og produsent Nina Jacobson
“Surviving the Game: Making Catching Fire” – 9 part featurette (145 minutter)