Vi følger Alan Turing og hans kolleger som forsøker å knekke tyskernes Enigma-kode.
The Imitation Game er basert på sanne hendelser der vi følger en merkelig matematiker som ikke har noe empati. Han er ikke likt blant sine kollegaer, men han er den viktigste av dem alle. Men det er ikke det eneste problemet, han er også homofil, noe som var straffbart på den tiden.
The Imitation Game er regissert av en norsk regissør, Morten Tyldum. I hovedrollene finner vi Benedict Cumberbatch, Keira Knightley og Matthew Goode.
Jeg må si jeg ble litt skuffet over The Imitation Game. Dette er en velspilt film, men jeg likte ikke protagonisten, og jeg er litt lei av uhøflige, sære matematikere som ikke kan oppføre seg normalt. Dette har vi sett så mange ganger før.
Filmen blir litt tørr i lengden. Det er ikke noe nytt når det gjelder britiske filmer, men jeg hadde et lite håp om at Morten Tyldum kunne friske opp filmen litt. Jeg likte bare ikke protagonisten, jeg fant ham heller ikke interessant, bare irriterende. Han har sine indre konflikter, men det virker som om han har en grad av autisme, noe som jeg fikk inntrykk av. Det må jo forklare hans kalde personlighet, ikke at det var at han var homofil.
I starten er faktisk The Imitation Game litt morsom når protagonisten blir intervjuet av Charles Dance, det er en morsom scene. Men etter det blir det alvor og egentlig ikke mye spenning. Noen av temaene The Imitation Game tar opp er jo interessante når de endelig knekker Enigma-koden, da må man ta valget mellom å ofre sivile for å skjule at de har knekt koden. Men filmen klarte ikke å engasjere meg slik jeg ønsket, den manglet nerve og ingen av karakterene var for meg interessante, her var det ikke mange lag.
The Imitation Game var ikke en film som falt helt i smak. Den blir litt repeterende i lengden, samtidig en smule tørr.
