I’ll drop kick you across the restaurant.
In Good Company er en hyggelig film med hjertevarme som ikke byr på en kvalmende slutt, men en fornuftig og ganske rørende slutt der visdom seirer. Skuespillerne gjør en god jobb, selv Topher Grace er sjarmerende som i det ene øyeblikket er en mann med mye flaks, før det plutselig går alt, og da går det meste til helvete.
Dette er en type film alle kan se, der man lærer at det viktigste i livet er ikke materielle ting, selv om det morsomt i starten. Før eller siden vil den som har litt hjernekapasitet forstå at livet er mer enn penger, familie og stabilitet er stikkordet.
I Good Company har mye på hjertet, litt for mye, for den er dypere enn en vanlig komediefilm. Men den gaper over ganske mye, og da mister også filmen litt av kruttet de siste 10 minuttene. Og det merkeligste er Carter må selv oppsøke Dan etter en måned, Carter som var villig til å ofre jobben sin for Dan, må selv oppsøke Dan! Jeg fikk ikke inntrykket at Dan var en selvopptatt mann, og det er der manuset viser sin sanne side.
