He remembers those vanished years. As though looking throusth a dusty window pane, the past is something he could see, but not touch. And everything he sees is blurred and indistinct.
In the Mood for Love regnes for å være Kar Wai Wongs beste film. Av de jeg har sett likte jeg Chungking Express, Fallen Angels og Ashes of Time mer enn In the Mood for Love. 2046 falt ikke helt i smak, det gjorde heller ikke denne filmen. Den har sine kvaliteter, men jeg brydde meg ikke om rollefigurene. Jeg følte ikke så mye, der skuffet filmen stort.
Jeg synes filmene til Kar Wai Wong blir litt kalde og distanserte. Noen treffer, andre føler jeg ikke treffer blink. Jeg ville felle tårer, øynene mine ble ikke våte i det hele tatt. Jeg skjønner ikke helt hvorfor mange er så begeistret for In the Mood for Love. Jeg er ute etter følelsen jeg får når jeg ser My Sassy Girl og Windstruck, jeg vil føle, ikke kun se andre lide.
In the Mood for Love har helt klart en målgruppe den vil treffe, spesielt de som har opplevd det rollefigurene i filmen opplever. Filmene til Kar Wai Wong er voksne filmer, man må ha opplevd litt av det rollefigurene opplever for å få fullt utbytte av filmene. My Sassy Girl og Windstruck blir lettvektere i denne sammenheng, men de klarer det det In the Mood for Love ikke klarer, nemlig å varme et kaldt hjerte.
