Reality is not what it used to be!
In the Mouth of Madness var en positiv overraskelse. Jeg har vært litt nysgjerrig på denne filmen i noen år, så nå bestemte jeg meg for å se den.
John Carpenter kan denne sjangeren, det har han bevist gang etter gang. In the Mouth of Madness er ikke den skumleste filmen jeg har sett som John Carpenter har laget, for filmen mangler litt nerve. Det er en leken tone her som byr på mye galskap. Tiden står ikke stille, det skjer noe hele tiden og det er en ganske unik reise man blir med på. Virkelighet eller fiksjon?
Det filmen har er en veldig god og fascinerende historie som man nesten ikke opplever lenger. Det er noen gode minneverdige scener her, spesielt elsket jeg mannen på sykkel. Sam Neill som spiller hovedrollen er meget god der han i det ene øyeblikket er verdens største skeptiker, og senere rabler det for ham. Eller?
In the Mouth of Madness er en herlig, jeg vil si leken film med galskap og uro. Dette var også den siste virkelig gode filmen signert John Carpenter, etter denne ble han kun en tomt skall.