Kostbar tid.
In Time er ikke mye til film. Den stjeler det meste fra Bonnie and Clyde og Robin Hood, og den forsøker også å være veldig sår med drittprek og paragrafryttere uten hjerner som skal stoppe våre helter fra å gjøre verden til en bedre plass.
Cillian Murphy ser ut som en evneveik taper der han spaserer rundt i en skinnfrakk. Det samme kan man si om Amanda Seyfried som er kvalmende usexy. Hvem faen ga grønt lys til hårfrisyren og horeklærne hun går i? Hun ser skrekkelig ut, ikke sexy i det hele tatt der hun står kalvbeinet med sine horesko og parykk. Fy faen!
In Time er en film som forsøker på veldig mye, men som feiler med det meste. Historien er i grunn idiotisk der alt betales med tid, og man lever på lånte tid etter fylte 25. Filmen er forutsigbar, emosjonelt evneveik, og når alt kommer til alt er det svært lite som er forandret når filmen er ferdig.
En forutsigbar og langtekkelig film som ønsker å fremstå som en samfunnskritisk film, men den feiler med den elendige historiefortelling og syltynne manus.
