Takumi Fujiwara jobber på en bensinstasjon om dagen, og leverer varer for faren på kvelden. Faren lager tofu, og Takumi Fujiwara har kjørt opp og ned den samme ruta i flere år. Han kjører veldig fort, og vet selv ikke hvor god han er til å drifte. Til en dag da han slår en meget god sjåfør, og ryktet sprer seg. Da kommer en av de aller beste, og han vil kjøre mot Takumi Fujiwara.
Initial D er basert på en japansk tegneserie eller manga som det blir kalt, og senere ble det en animeserie som jeg holder på å se om dagen. Det er litt merkelig at det var Hong Kong som først laget en spillefilm, da denne serien er veldig populær i Japan.
Regissørene i filmen er dyktige, da de har regissert Infernal Affairs trilogien. Så skuespillerne er i trygge hender, og mange av dem har jobbet med de to regissørene i tidligere filmer. Jay Chou som spiller Takumi, fikk sin ilddåp her. Dette var hans første film, og man skulle ikke tro det. Jay Chou er musiker, og er veldig populær i Asia. Han imponerer i Initial D med sitt trøtte ansikt, og det er litt artig at hans rollefigur ikke har mer enn rundt 120 ord i hele filmen. Hans rollefigur er en merkelig skrue, og man vil bli mer kjent med denne Takumi. Jeg har aldri lest tegneserien, men det sies at det ikke er en dyp serie. Uansett er Takumi Fujiwara en spennende og interessant rollefigur som man vil lære å kjenne bedre. Man blir ikke særlig godt kjent med denne rollefiguren i denne spillefilmen, da Takumi Fujiwara er en veldig innesluttet person. Det fokuseres heller ikke så mye på forholdet mellom faren og Takumi Fujiwara. Hovedfokuset er selvsagt på bilene og drifting.
Når det gjelder kjøringen i Initial D, så er bilscenene meget bra laget. Det er ikke mye CGI her, og det er virkelig imponerende hvor fort de kjører. Kjøringen foregår på natta, og det er virkelig spektakulær kameraføring her fra regissørene. Visuelt er filmen i toppklasse, og dette setter sitt preg på filmen sammen med god filmmusikk som er mørk men samtidig fengende.
Som jeg skrev tidligere, er Takumi Fujiwara en interessant person som ikke har opplevd så mye positivt i livet sitt. Når man da ser det visuelle kombinert med filmmusikken, føles Initial D som en mye mørkere film enn den egentlig er. Jeg håper at det kommer en oppfølger til Initial D, og at man kan fokusere mer på Takumi og hans indre demoner. Selv om regissørene sier at det ikke er en dyp historie i Initial D, så tror jeg denne filmen kan splitte seergruppen i to. De som ser filmen uten å merke den underliggende tonen, og de som merker at her er det mer enn øyet ser.
Initial D blir bedre og bedre for hver gang jeg ser den. Etter å ha sett The Fast and the Furious: Tokyo Drift, ble jeg skuffet over den såkalte driftingen. Drifting skal være stilrent uten kontakt, og det er det Initial D byr på. Her har du skuespillere i toppklasse, og interessante rollefigurer som man dessverre ikke kommer under huden på. Billøpene er vellaget og spennende. Skal du se en drifting film, så er Initial D førstevalget.
Jeg skrev denne anmeldelsen for en god stund siden, og har nå sett de to første sesongene av animeserien. Dybden som jeg savnet i spillefilmen er mer til stede i serien, men fremdeles er Takumi Fujiwara en person som er vanskelig å komme under huden på. Men til nå er ikke forholdet mellom Takumi Fujiwara og faren anstrengt i det hele tatt, slik som det er i filmen Takumi Fujiwara har heller ikke arr på ryggen. Om dette er i tegneserien vet jeg ikke. Faren har ikke den personligheten i animeserien som han har i denne spillefilmen. I spillefilmen er han en alkoholiker og en barnemishandler, noe han ikke er i animeserien.
