Jackie Chan må redde sin onkel.
Jackie Chan Stuntmaster er morsomt å spille i rundt 3 timer, men så får man følelsen av å spille et spill som ikke har så mye variasjon.
Det blir for mye av det samme, det er selvfølgelig morsomt å spille et spill med en av tidenes største actionlegender. Men underveis finner man ut at flere av brettene blir for like, spesielt er det litt kjedelig å hoppe rundt på tak og farlige metallpiper som spytter ut flammer.
Jeg ville ha mer variasjon, spesielt savnet jeg bruken av kjøretøy som også var en viktig del når Jackie Chan var i sitt ess som actionstjerne og pioner for ville stunts. Dette finner man ikke her, det villeste man får er å hoppe fra tog til tog, som er ganske intenst og vanskelig, for det tar av mot slutten av dette brettet.
Spillet kan også være frustrerende når det gjelder hopp. Noen ganger er det vanskelig å se hvor man hopper, så jeg drepte Jackie Chan mange ganger for kontrollen når man hopper er ikke den beste. Slåsskampene i spillet likte jeg. Det er spesielt viktig å finne en rytme når det er flere skurker på skjermen, for det kan bli en god del og da må man finne en rytme. Det beste var å bruke knyttnevene, fant jeg ut.
Når det gjelder grafikken i dette spillet er det ikke noe annet å si at dette er et av de styggeste spillene jeg har spilt når det gjelder grafikk. Det er spesielt fascinerende og underholdende å se på kuttscenene. Karakterene og spesielt Jackie Chan ser helt for jævlig ut. Det er bare flaut å se på. Det skal sies at PlayStation-grafikken var ganske brutal og kvalmende i sin tid, så egentlig burde ikke grafikken i dette spillet komme som en overraskelse, det er bare at det er så lenge siden jeg siste spilte et spill til PlayStation.
Selv om dette er et gammelt spill, forventet jeg mye mer av et spill der Jackie Chan også hjalp til når spillet ble laget. Dette er et spill som er best i rundt 3 timer, etter det blir det for mye av det samme og sjefsskurkene i spillet blir for lette å slå.
