Teip igjen munnen på den vokalisten!
Bilde: 2.40:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk
Vi følger et band på 50-tallet som forsøker å bli oppdaget da de har en ganske så unik vokalist. Men det er en hard jobb, og ved siden av å spille i band så må de også begå kriminelle aktiviteter for å få smør på maten. Men de gir ikke opp, og etter en stund får de endelig sin første hit-singel. Men etter mange år så blir forholdet mellom dem surere og surere, og det er bare starten på større problemer som venter dem.
Jersey Boys er basert på sanne hendelser, og filmen er regissert av gamlefar Clinton Eastwood. De sentrale skuespillerne i filmen er relativt ukjente skuespillere, noen av dem har jeg sett i TV-serier.
Nå er ikke undertegnede en person som kan så mye om eldre musikk. Jeg har aldri hørt om dette bandet, men jeg har selvsagt hørt noen av låtene.
Selve filmen er ganske så underholdene. Jeg var litt redd for at Clint Eastwood ville lage nok en tørr film uten energi og fremdrift. Men man merker ikke så mye til spilletiden som er på rundt 132 minutter. Det man merker mest er at vokalisten i bandet har en kvalmende, ufyselig stemme fra det dypeste helvete. For en ufyselig stemme!
Minuset med Jersey Boys er at den ønsker å fortelle oss om musikken og valg som gir store konsekvenser for enkelte av karakterene i filmen. Filmen gaper over for mye, den bommer spesielt på privatlivet og spesielt familielivet til protagonisten, det skjer ting der som hadde fungert mye bedre hadde Clint Eastwood brukt mer tid på familielivet til de enkelte karakterene. Det samme gjelder lederen for gjengen og bandet, jeg ville tilbringe mer tid sammen med denne selvdestruktive mannen, men det er ikke Clint Eastwood interessert i.
Skuespillerne gjør en akseptabel jobb, men man merker at dette er for det meste TV-skuespillere. De har begrenset med rekkevidde, og spesielt John Lloyd Young som spiller vokalisten burde ha fått ut mer i en spesiell emosjonell scene. Men han innehar ikke det største følelsesregisteret.
Jersey Boys er en film som fokuserer på bandmedlemmene og hva slags vennskap de hadde. Det er ganske interessant å se på, spesielt når den ene stadig roter det til for seg selv økonomisk sett. Men Jersey Boys følte jeg aldri gikk i dybden på karakterene, den skummer bare overflaten og karakterene burde hatt flere lag enn det de har her.
Bilde: 9/10 Lyd: 8/10 Ekstramateriell: 3/10
Bildet er klart, skarpt og mørkt.
Dialogen er klar og tydelig. Musikken som blir spilt klarer i enkelte partier å fylle opp rommet. Lyden er selvsagt krystallklar, det hører man tydelig når enkelte låter blir spilt i filmen.
Ekstramateriell:
Broadway to the Big Screen (23 minutter)
To Good to Be True (5 minutter)
Oh, What a Night to Remember (5 minutter)