Willie O’Keefe: You don’t know shit ’cause you’ve never been fucked in the ass!
Konspirasjonsteorier er alltid interessante, spesielt når bråkmakeren Oliver Stone er regissør og lager en film om en hendelse man snakker fremdeles om den dag i dag. Jeg har aldri satt meg så mye inn i saken når det gjelder drapet på John F. Kennedy. Jeg vet heller ikke hvor mye som er oppdiktet i denne filmen, men det er nok en del sannheter her. Det første jeg tenkte på etter å ha sett JFK sikkert for femte gang, var Irak-krigen.
JFK er en dialogdrevet film som har en spilletid på hele 206 minutter. Jeg så den forlengede utgaven, men selv om filmen er lang, blir den aldri kjedelig. Det er fascinerende å høre alle teoriene til Jim Garrison, og du føler at han er inne på noe til slutt. Våpenindustrien kødder man ikke med!
Rollelisten er mildt sagt imponerende i JFK. I hovedrollen finner vi Kevin Costner som fungerer ypperlig som den skarpe og beherskede Jim Garrison. Det er en hel haug med kvalitetsskuespillere med i JFK. Noen har mindre roller, andre har større roller. Joe Pesci bemerker seg med at han muligens har den styggeste tupeen i filmhistorien.
Det er to scener som skiller seg ut i JFK. Den ene scenen er når Jim Garrison møter X. X blir spilt av Donald Sutherland, og han er fantastisk i de få minuttene han er med. Den andre og lengre scenen er mot slutten i rettssalen når John Garrison kommer med sin meget gode teori om hva som skjedde. Det er en lang scene, men den engasjerer stort.
JFK er en av de beste konspirasjonsfilmene som er laget. Hva som hendte, og hva grunnen var til drapet på John F. Kennedy, det vil sikkert for alltid være en uløst gåte.
