Og der gikk huset til helvete også!
Bilde: 2.40:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1
En gammel kjenning av John Wick dukker opp på døren, det viser seg at John Wick skylder denne personen en tjeneste og han ønsker at John Wick skal ta livet av hans søster.
John Wick: Chapter 2 er regissert av Chad Stahelski, som også regisserte den første filmen. I hovedrollene finner vi Keanu Reeves, Riccardo Scamarcio og Ian McShane. Dette er oppfølgeren til en av de beste actionfilmene det siste tiåret. Klarer oppfølgeren å følge i fotsporene til den første filmen?
Nei, ikke helt. John Wick: Chapter 2 er ikke like god som den første filmen. Det er flere ting her jeg savnet. Det er selvfølgelig morsomt at skurken i filmen sprenger i stykker huset til protagonisten, men jeg følte aldri sinnet eller hatet til protagonisten slik jeg gjorde i den første filmen når hans hund ble drept. Huset kan man bygge opp igjen, men hunden var den siste gaven han fikk fra sin kone og som selvfølgelig hadde større betydning. Man skjønte hvorfor denne hevnen var så viktig for protagonisten, det gjør man egentlig ikke i John Wick: Chapter 2, for historien i den første filmen er mye bedre skrevet, det samme gjelder karakterene.
John Wick er heller ikke like fryktet som han var i den første filmen. Da var han som djevelen som ingen ønsket å ha etter seg. I John Wick: Chapter 2 er dette egentlig borte vekk siden alle er ute etter ham. Dette ødelegger mye for denne karakteren. Han virker mye mer sårbar og menneskelig i oppfølgeren, noe som ikke er like tøft.
Når det gjelder actionscenene så var det mye mer energi og god rytme i den første filmen. Det er kun en lengre actionsekvens midtveis inn i filmen når protagonisten blir jaget av flere leiemordere når han har ankommet hjemlandet sitt som jeg synes hadde den energien jeg var ute etter. Der den første filmen hyllet actionfilmer fra 80-tallet, spesielt følte man hyllesten til Hong Kong-filmer, så føles det ut som om John Wick: Chapter 2 hyller et middelmådig dataspill under actionscenene. Actionsekvensen i katakombene er mildt sagt kjedelig og lite engasjerende, hvor er kreativiteten, hvor er gladvolden?
Nå har jeg kun sett den første filmen en gang, men jeg synes at protagonisten beveger seg mye saktere enn det han gjorde i den første filmen, det ser jo ut som om Keanu Reeves har blitt like stiv som Steven Seagal når han skal reise seg opp fra bakken. Det blir for lite kreativitet under actionscenene, koreografien blir mye av det samme uten store høydepunkter som vi actionfans er ute etter. Ting går for sakte unna under actionscenene.
Historien er latterlig, men John Wick: Chapter 2 har ikke helt den samme energien og lekenheten vi fant i den første filmen. Jeg synes at John Wick: Chapter 2 er en ganske god actionfilm når man sammenligner den med andre moderne actionfilmer, men den klarer ikke å gå noen steg fremover, den tar heller to steg tilbake når det gjelder actionkoreografien og den nye skurken. Han er kjedelig, anonym og han har ikke snev av personlighet. Filmmusikken må også nevnes, den er for det meste grusom, med unntak av når protagonisten skal drepe sitt mål og det er en artist på scenen som skaper en herlig atmosfære. Resten av filmmusikken er bare søppel!
Har man sett så mange actionfilmer som undertegnede har og som elsket den første John Wick-filmen, så er John Wick: Chapter 2 en litt slapp oppfølger der Keanu Reeves ikke er helt med virker det som. Han er ikke helt den samme han var i de første filmen, mulig han forsøkte å virke sliten etter hendelsene som fant sted i den første filmen. Jeg smilte noen ganger, og jeg liker dette universet med reglene og alle leiemorderene. Men manuset holder ikke helt mål, det lukter tomhet og man merker mangel på kreativitet. Men som sagt, John Wick: Chapter 2 holder fremdeles et lite forsprang på andre moderne actionfilmer når det gjelder hvordan en actionfilm skal lages med glimt i øyet. Så det er dette som redder John Wick: Chapter 2. Da er det bare å se om man finner tilbake til den første filmen når John Wick 3 kommer ut. La oss håpe det!
Bilde: 9/10 Lyd: 7/10 Ekstramateriell: 0/10
Bildet er klart, skarpt og fargene er varme og ganske dype. Sortnivået er veldig bra.
Lydsporet er litt problematisk med lav dialog og betraktelig høyere lyd under skuddvekslinger. Jeg følte ikke at lydsporet klarte å fylle opp rommet slik en moderne actionfilm burde gjøre.