Don’t ever think that the world owes you anything, because it doesn’t. The world doesn’t owe you a thing.
Bilde: 1.8 5:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1
Vi følger Joy som har en ide, men hindringer står i hennes vei hele tiden. Men hun gir aldri opp håpet, hun har tro på seg selv og sin oppfinnelse.
Joy er regissert av David O. Russell (Silver Linings Playbook, The Fighter) og i hovedrollene finner vi Jennifer Lawrence, Robert De Niro, Bradley Cooper og Edgar Ramírez. Med et budsjett på hele 60 millioner dollar, tjente Joy inn rundt 101 millioner dollar på kino. Det lukter det ikke gull av, og det er utrolig at produksjonskostnadene var på hele 60 millioner dollar for en dramakomedie. Men slik er det bare når Jennifer Lawrence har blitt en superstjerne, og Bradley Cooper er nok ikke akkurat billig lenger han heller.
Joy er basert delvis på sanne hendelser om en kvinne som fikk en god ide, og denne ideen var en av mange oppfinnelser som gjorde henne til en mektig og rik kvinne. Men veien til suksess var lang og hard, og det hele startet med en mopp.
Nå har David O. Russell begynt å bli litt tam som regissør. American Hustle ble nok de fleste skuffet over, og med Joy frir han til alle type seere, den er for det meste veldig vennlig og hyggelig.
Vi følger protagonisten som bor hjemme med sin familie og eksmann. Filmen introduserer veldig mange karakterer på kort tid, problemet med det er at de fleste karakterene mangler dybde og innhold. De er veldig endimensjonale, og de føles ikke ut som ekte mennesker, minus protagonisten.
Når det gjelder karakterene og tonen som Joy har, føles det nesten ut som å se en slags Hollywood-versjon av en Jean-Pierre Jeunet-film. Karakterene er veldig endimensjonale og merkelige, filmen er delvis basert på sanne hendelser så jeg forventet at den var litt mer jordnær. Den eneste jordnære karakteren er protagonisten, alle rundt henne er fra en annen planet.
Man føler med protagonisten. Hun gir aldri opp, det blir som å se en sportsfilm med en underdog som hele tiden stanger i en vegg. Når hun først tror at hun har greid det, får hun seg en knyttneve plantet rett i solar plexus.
Dette er en litt kaotisk film som føles ut som to forskjellige filmer. David O. Russell har ikke helt kontroll på det han holder på med her, rytmen er litt ujevn og de korte tilbakeblikkene til når protagonisten var yngre synes jeg var helt unødvendig. Disse scenene ble kun irriterende i lengden.
Joy er best når den har plantet føttene nede på bakken og fokuset er kun på protagonisten og ikke hennes tullete familie og venner. Filmen klarer ikke helt sjangerblandingen med drama og komedie, det blir dessverre litt ødeleggende for den totale opplevelsen.
Bilde: 9/10 Lyd: 8/10 Ekstramateriell: 4/10
Bildet er klart med gode farger og detaljene uteblir ikke. I enkelte scener blir bildet veldig mykt og kornete, men totalt sett er bildekvaliteten svært god.
Dialogen er klar og tydelig. Dette er ikke en lydfilm, det skjer ikke mye her lydmessig.
Ekstramateriell:
Joy, Strength and Perseverance (21 minutter)
Times Talk with Jennifer Lawrence and David O. Russell Times Talk with Maureen Dowd (68 minutter)