Hvite, dumme mennesker.
Vi følger en japansk mann som jobber for et reklamebyrå. Hans sjef skal egentlig være et jurymedlem i en årlig nasjonal reklamekonkurranse der de beste reklamene i verden konkurrerer om den gjeveste prisen. Men sjefen vil ikke delta, så han sender en av sine medarbeidere for å representere reklamebyrået. Men personen han sender setter ikke særlig pris på det som foregår i korridorene med bestikkelser og kameraderi.
Judge er for å si det rett ut en jævla dum film. Filmen fornærmer den hvite rase og de thailandske når selvsagt et av jurymedlemmene er homofil og han er selvsagt en thailender. Det dukker opp en annen homofil mann som er ganske slesk han også, han er selvsagt hvit.
Den japanske rase er de vise og snille i Judge, selv om et av jurymedlemmene er japansk og kjenner til spillet. Men protagonisten representerer det beste ved den japanske folkesjelen, skal filmen ha oss til å tro.
De hvite i filmen oppfører seg som høns i bur. Det er rett og slett helt utrolig å se på, og som hvit så må jeg si jeg ble litt provosert av hele filmen og fremstillingen av hvite mennesker som lærer mye av en tomsete japaner. Nå skjønner jeg kineserne bedre altså!
Det er utrolig at en film som dette forsøker å være ekte. Den er ikke sjarmerende, det er heller ikke noe poeng her. Manuset kunne vært skrevet av en femåring, en naiv sådan. Og kjærlighetshistorien er horribel, skuespillerne har ikke noe kjemi, spesielt kvinnen er elendig. Jævla isdronning!
Judge er en fjollete film, en dum film, en film uten mening. Jeg har sett verre, for all del, men jeg sitter fremdeles lettere sjokkert tilbake etter å ha sett denne dumme, dumme filmen!
