That woman deserves her revenge and we deserve to die.
Jeg skal innrømme at Kill Bill: Vol. 1 er en underholdende film. Quentin Tarantino har laget en hyllest eller en såkalt homage til asiatiske filmer. Og det en meget bra en også. En bør ikke være asiatisk filmfan for å sette pris på denne filmen. Selvsagt er det morsomt å legge merke til filmer og skuespillere Quentin Tarantino hyller, og da burde man kunne sin historie om asiatiske kampsportfilmer. Men som sagt kan alle kose seg med denne hyllesten som kanskje også gjør at flere vil utforske en spennende filmverden du kun finner i Asia.
Uma Thurman er en skuespiller jeg liker når hun spiller en tøff kjerring slik som i Kill Bill. Jeg finner henne ikke særlig attraktiv, men her blir hun faktisk attraktiv der hun dreper nesten alt hun ser. Hun kler denne rollen, og hun kler også gult og svart. Nå stifter vi ikke så mye bekjentskap med skurkene i filmen. Noen er det, men det er kun O-Ren Ishii vi blir bedre kjent med. Lucy Liu kunne gjerne vært byttet ut med en japansk skuespiller som f.eks. Kou Shibasaki som hadde vært et perfekt valg i denne rollen, men hun var kanskje litt for ung på den tiden.
Kill Bill: Vol. 1 er en voldelig og visuelt en vakker film med tøff filmmusikk. Noe av dialogen blir for barnslig. Quentin Tarantino prøver for hardt å være kul i perioder, og det fører ingensteds i enkelte scener. Filmen står aldri stille, og det var et genialt trekk å dele filmen opp i to deler når sjokkavsløringen kommer på slutten.
Den nest beste filmen Quentin Tarantino har laget. Pulp Fiction troner selvsagt øverst, men Kill Bill: Vol. 1 er den mest underholdende filmen han har laget. Her legger han ikke skjul på hvor han henter sin inspirasjon fra, han låner det meste fra andre filmer, blander det sammen slik han ønsker at en hel spillefilm skal være og lykkes med det han prøver på i Kill Bill: Vol. 1.