Customize Consent Preferences

We use cookies to help you navigate efficiently and perform certain functions. You will find detailed information about all cookies under each consent category below.

The cookies that are categorized as "Necessary" are stored on your browser as they are essential for enabling the basic functionalities of the site. ... 

Always Active

Necessary cookies are required to enable the basic features of this site, such as providing secure log-in or adjusting your consent preferences. These cookies do not store any personally identifiable data.

No cookies to display.

Functional cookies help perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collecting feedback, and other third-party features.

No cookies to display.

Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics such as the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.

No cookies to display.

Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.

No cookies to display.

Advertisement cookies are used to provide visitors with customized advertisements based on the pages you visited previously and to analyze the effectiveness of the ad campaigns.

No cookies to display.

Kill Bill: Vol. 1 (2003)

That woman deserves her revenge and we deserve to die.

Jeg skal innrømme at Kill Bill: Vol. 1 er en underholdende film. Quentin Tarantino har laget en hyllest eller en såkalt homage til asiatiske filmer. Og det en meget bra en også. En bør ikke være asiatisk filmfan for å sette pris på denne filmen. Selvsagt er det morsomt å legge merke til filmer og skuespillere Quentin Tarantino hyller, og da burde man kunne sin historie om asiatiske kampsportfilmer. Men som sagt kan alle kose seg med denne hyllesten som kanskje også gjør at flere vil utforske en spennende filmverden du kun finner i Asia.

Uma Thurman er en skuespiller jeg liker når hun spiller en tøff kjerring slik som i Kill Bill. Jeg finner henne ikke særlig attraktiv, men her blir hun faktisk attraktiv der hun dreper nesten alt hun ser. Hun kler denne rollen, og hun kler også gult og svart. Nå stifter vi ikke så mye bekjentskap med skurkene i filmen. Noen er det, men det er kun O-Ren Ishii vi blir bedre kjent med. Lucy Liu kunne gjerne vært byttet ut med en japansk skuespiller som f.eks. Kou Shibasaki som hadde vært et perfekt valg i denne rollen, men hun var kanskje litt for ung på den tiden.

Kill Bill: Vol. 1 er en voldelig og visuelt en vakker film med tøff filmmusikk. Noe av dialogen blir for barnslig. Quentin Tarantino prøver for hardt å være kul i perioder, og det fører ingensteds i enkelte scener. Filmen står aldri stille, og det var et genialt trekk å dele filmen opp i to deler når sjokkavsløringen kommer på slutten.

Den nest beste filmen Quentin Tarantino har laget. Pulp Fiction troner selvsagt øverst, men Kill Bill: Vol. 1 er den mest underholdende filmen han har laget. Her legger han ikke skjul på hvor han henter sin inspirasjon fra, han låner det meste fra andre filmer, blander det sammen slik han ønsker at en hel spillefilm skal være og lykkes med det han prøver på i Kill Bill: Vol. 1.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.