Tre tenåringer rømmer hjemmefra og bosetter seg i en stor hytte i skogen. De har fått nok av sine foreldre, denne sommeren skal de klare seg selv og være frie.
The Kings of Summer har jeg hørt mye positivt om. Filmen falt absolutt i smak, selv om den er litt kaotisk og overalt. Her finner man tenåringer som er lei av sine foreldre, de søker frihet der de kan være seg selv og få litt ro og fred. Det blir også fokus på vennskap og et trekantdrama det er en ung jente setter vennskapet til de to bestevennene på en hard prøve.
Jeg synes The Kings of Summer treffer på de punktene den ønsker å treffe, spesielt med vennskap. Samtidig er filmen morsom, spesielt med faren til protagonisten som slår til med flere gullkorn. Dette er ikke en perfekt film, den ønsker å ta opp flere temaer i løpet av den korte spilletiden. Ikke forvent en ny Stand by Me, som for meg er den beste filmen jeg har sett om ungt vennskap.
Tonen er for det meste lystig, men plutselig ser vi to dyredrap som jeg følte ikke helt passet inn, spesielt drapet på haren synes jeg man kunne ha spart seg for. Det passet liksom ikke helt inn i dette universet, det var spesielt smerteskriket til haren jeg reagerte på.
Skuespillerne er solide i sine roller, ingen av dem gjør en dårlig jobb. Spesielt var det morsomt å stifte bekjentskap med Moises Arias igjen, som jeg sist så i filmen Ender’s Game. Denne karen kan man få det mye moro med i kommende år. Han kan bli en ny Joe Pesci.
Se for deg en blanding av Stand By Me og Into the Wild, og du finner en lettere film som heter The Kings of Summer.
