The numbers are the key to everything.
Eneste grunnen til at jeg hadde litt forventninger til Knowing var at Alex Proyas stod for regien. I, Robot og Dark City er to fantastiske gode filmer jeg elsker. The Crow er heller ikke så verst. Men til å være en ganske profilert film, har jeg sjelden opplevd så mange dårlige skuespillere samlet i en og samme film. Man kan ikke sammenligne en film som Knowing med lavbudsjettfilmer, for i de større filmene pleier man å finne de beste og ikke fullt så gode skuespillere som trekker til seg publikummere bare pga. navnet sitt. For et pakk de har samlet sammen i Knowing! Unger som ikke kan spille, og Nicolas Cage trodde jeg ikke kunne bli dårligere, men jeg tok skammelig feil. Jeg synes han er like ille her som i The Wicker Man. Det burde si sitt!
Knowing starter relativt bra, men etter rundt 50 minutter begynner nedturen når John Koestler skal redde alt og alle. Fyren mister totalt bakkekontakten. Det er viktigere å redde et antall ukjente mennesker enn å ta vare på og beskytte sin egen sønn. For en helt!
Knowing er en sinnsforvirret film. Det starter som en thriller med en synsk person før det tar helt av. Jeg satt å lurte på hvorfor så mange mobber M. Night Shyamalan når han forteller en historie. Selv The Happening er en bedre film enn Knowing. Hva faen er det jeg sitter å ser på? Slitsom filmmusikk, en sliten og utbrent Nicolas Cage og en elendig historie. Hva er det som skjer? Dette er jo pokker ikke en popcornfilm engang!
Knowing er en rotete film som kun har en ting å by på. Det er å se Nicolas Cage prøve å spille en rolle, noe som redder filmen. Jeg ble sittende å måpe over Nicolas Cage. Han er den eneste grunnen til at jeg klarte å holde konsentrasjonen oppe. For en mann, for en skuespiller!
