Man kan ikke rømme fra fortiden.
Bilde: 2.35:1
Lyd: Tysk DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk, dansk, svensk, finsk
Året er 1958, og stedet er Tyskland. En ung advokat som jobber for påtalemyndigheten vil stille krigsforbrytere for retten når han oppdager hva myndighetene holder skjult. Han har aldri hørt om Auschwitz, det er det faktisk veldig mange i Tyskland som ikke har, oppdager han. Nå forsøker han å arrestere noen av de verste personene som gjorde hva de ville med fangene i Auschwitz, men han vil fort oppdage at det er mange som ikke ønsker å bli påminnet om fortiden.
Labyrinth of Lies er en tysk film som delvis er basert på sanne hendelser. Det er en velspilt film der vi følger den unge advokaten og hans kamp mot demoner fra fortiden. Han er en paragrafrytter, det ser man under en veldig liten og kort rettssak der en kvinne må betale en fartsbot. Men så oppdager han et sted som heter Auschwitz, og han blir kjent med en journalist som forteller ham sannheten om hva som skjedde der.
Labyrinth of Lies er en veldig stødig film. Karakterene blir litt endimensjonale og anonyme, de har en rolle å spille, men utover det er ikke karakterene særlig interessante med unntak av protagonisten som skammer seg over nazistene og hva de gjorde under den andre verdenskrig.
Protagonisten møter også en kvinne, den samme kvinnen han ikke ville skulle slippe så billig unna under den første rettssaken vi ser. Men igjen ser vi dårlig romantikk, filmen bruker svært lite tid på disse to så jeg skjønner ikke hvorfor i det hele tatt filmen gadd å introdusere en kvinnelig karakter som protagonisten skulle falle for.
Vi ser aldri noe til rettssaken når personer har blitt arrestert og siktet for krigsforbrytelser. Det filmen fokuserer på er protagonistens reise fra å være en optimistisk person til å nesten få et alvorlig sammenbrudd når han hele tiden møter motstand fra de fleste. Han er så sikker på at han gjør det riktige, han er sikker på at de ansvarlige vil bli straffet. Men den som blir på en måte straffet mest er jo ham selv.
Labyrinth of Lies er interessant på den måten at den viser oss at vi ikke lever i en perfekt verden. Noen sår vil aldri gro, og da blir man ikke særlig populær når man begynner å rive litt i et sår som normalt sett en person vil skamme seg over. Men man skjønner protagonisten og hans sak, for når krigsforbrytere lever plutselig et helt vanlig liv så vil mange se rødt, men de fleste orker ikke å ta opp kampen. Men det gjør han.
Bilde: 9/10 Lyd: 8/10 Ekstramateriell: 0/10
Bildet er veldig klart og ganske skarpt i lysere partier. Fargene er gode, sortnivået er kanskje litt svakt i enkelte scener.
Labyrinth of Lies er ikke en lydfilm, dialogen er klar og tydelig og det er egentlig det eneste som skjer når det gjelden lydsporet.